Jobs bog 38 |
1992 | 1931 | Guds Ord |
1 Da talte Herren til Job inde fra stormen: | 1 Så svarede Herren Job ud fra stormvejret og sagde: | 1 Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa: |
2 Hvem er det, der med uforstandige ord formørker det, jeg har bestemt? | 2 »Hvem fordunkler mit råd med ord, som er uden mening? | 2 "Hvem er dette som gjør Mitt råd dunkelt med ord uten kunnskap? |
3 Spænd bæltet om lænden som en mand, og giv mig svar, når jeg spørger dig! | 3 Omgjord som en mand dine lænder, jeg vil spørge, og du skal lære mig! | 3 Bind nå opp om dine hofter som en mann! Så vil Jeg spørre deg, og du skal lære Meg. |
4 Hvor var du, da jeg grundlagde jorden? Fortæl det, hvis du har forstand til det! Hvem bestemte dens mål ? det ved du vel? Hvem spændte målesnoren ud over den? | 4 Hvor var du, da jeg grundede jorden?Sig frem, om du har nogen indsigt! | 4 Hvor var du da Jeg la grunnvollene for jorden? Forklar det, hvis du har kunnskap til å forstå. |
5 Hvor var du, da jeg grundlagde jorden? Fortæl det, hvis du har forstand til det! Hvem bestemte dens mål ? det ved du vel? Hvem spændte målesnoren ud over den? | 5 Hvem bestemte dens mål - du kender det jo - hvem spændte målesnor ud derover? | 5 Hvem fastsatte målene for den? For du vet det jo. Eller hvem strakte målesnoren ut over den? |
6 Hvor blev dens fodstykker sat ned, og hvem lagde dens hjørnesten, | 6 Hvorpå blev dens støtter sænket, hvem lagde dens hjørnesten, | 6 Hvor er festet for soklene til den? Eller hvem la ned hjørnesteinen for den, |
7 mens alle morgenstjerner jublede, og alle gudssønner råbte af fryd? | 7 mens morgenstjernerne jubled til hobe, og alle gudssønner råbte af glæde? | 7 mens morgenstjernene var sammen i jubel, og alle Guds sønner ropte av fryd? |
8 Hvem spærrede havet inde bag porte, da det brød ud af moderlivet, | 8 hvem stængte for havet med porte, dengang det brusende udgik af moders skød, | 8 Eller hvem stengte havet inne bak sine dører, da det brøt fram og rant ut fra mors liv, |
9 dengang jeg gav det skylaget til klædning og de mørke skyer til svøb, | 9 dengang jeg gav det skyen til klædning og tågemulm til svøb, | 9 da Jeg gjorde skyene til kledning for det, og det dype mørke til å svøpe seg i. |
10 da jeg afstak en grænse for det og indsatte port og slå | 10 dengang jeg brød det en grænse og indsatte portslå og døre | 10 Jeg trakk Min skarpe grense for det og satte opp bom og dører. |
11 og sagde: "Hertil må du komme, ikke længere, her standser dine stolte bølger." | 11 Og sagde: »Hertil og ikke længer! Her standse dine stolte vover!« | 11 Det var da Jeg sa: "Så langt kan du komme, men ikke lenger, og her må dine stolte bølger legge seg." |
12 Har du nogen sinde beordret morgenen frem, anvist morgenrøden dens plads, | 12 Har du nogen sinde kaldt morgenen frem, ladet morgenrøden vide sit sted, | 12 Har du noen gang, fra dine dager tok til, kalt morgenen fram og vist morgenrøden sitt sted, |
13 hvor den kan gribe fat i jordens kanter, så de ugudelige rystes af den? | 13 så den greb om jordens flige og gudløse rystedes bort, | 13 så den kunne gripe tak i jordens ender, og de ugudelige kunne ristes ut av den? |
14 Da skifter jorden farve som ler til forsegling, den farves, som man farver en klædning. | 14 så den dannedes til som ler under segl, fik farve, som var den en klædning? | 14 Den omformes da som leire under seglet og står fram som en kledning. |
15 De ugudelige forholdes deres lys, og den løftede arm brækkes. | 15 de gudløses lys toges fra dem, den løftede arm blev knust. | 15 De ugudelige blir fratatt sitt lys, og den løftede arm blir brukket. |
16 Har du været ved havets kilder, har du vandret på urdybets bund? | 16 Har du mon været ved havets kilder, har du mon vandret på dybets bund? | 16 Har du nådd fram til havets kilder? Eller har du vandret omkring og søkt etter dypet? |
17 Er dødens porte blevet åbenbaret for dig, har du set mørkets porte? | 17 Mon dødens porte har vist sig for dig, skued du mulmets porte? | 17 Har dødens porter åpnet seg for deg? Eller har du sett portene til dødens skygge? |
18 Har du givet agt på jordens vidder? Fortæl det, hvis du ved, hvor stor den er. | 18 så du ud over jordens vidder? Sig frem, om du ved, hvor stor den er! | 18 Har du fattet jordens vidde? Fortell oss det, hvis du kjenner til alt dette. |
19 Hvor er vejen til lysets bolig, og hvor har mørket sit hjem? | 19 Hvor er vejen til lysets bolig, og hvor har mørket mon hjemme, | 19 Hvor er veien til lysets bolig? Og mørket, hvor har det sitt sted, |
20 Kan du tage det hjem til dets enemærker og føre det ad vejen til dets bolig? | 20 så du kunne hente det til dets rige og bringe det hen på vej til dets bolig? | 20 så du kan bringe det innenfor sine grenser, så du kan kjenne stiene til huset der det hører hjemme? |
21 Du ved det jo! Du var født dengang, og du har levet længe! | 21 du ved det, du blev jo født dengang, dine dages tal er jo stort! | 21 Du vet vel det, for du ble jo født den gang, for dine dagers tall er jo så stort? |
22 Har du været ved sneens forrådskamre, har du set haglenes forrådskamre? | 22 Har du været, hvor sneen gemmes, og skuet, hvor hagelen vogtes, | 22 Har du vært i snøens forrådsrom eller sett haglets forrådsrom, |
23 Dem holder jeg tilbage til trængselstider, til kampens og krigens dag. | 23 den, jeg gemmer til trængselens tid, til kampens og krigens dag? | 23 som Jeg har holdt igjen til trengselens tid, til dagen med slag og strid? |
24 Hvor er vejen til stedet, hvor Iyset spredes, hvor østenvinden breder sig over jorden? | 24 Hvor er vejen did, hvor lyset deler sig, hvor østenvinden spreder sig ud over jorden? | 24 Hvilken vei tar lyset når det brytes eller østavinden når den sprer seg ut over jorden? |
25 Hvem har boret kanaler til regnskyllene og banet vej for tordenskyerne, | 25 Hvem åbnede regnen en rende og tordenens lyn en vej | 25 Hvem har åpnet et leie for flommen eller en vei for lyn og torden, |
26 så det regner over det land, hvor ingen bor, over den ørken, der er uden mennesker, | 26 for at væde folketomt land, ørkenen, hvor ingen bor, | 26 så det kommer regn utover landet der ingen mann finnes, over en ørken uten et menneske, |
27 så det mætter den goldeste ørken med vand og får græsset til at spire frem? | 27 for at kvæge øde og ødemark og fremkalde urter i ørkenen? | 27 for å mette den øde ørkenen med vann og få spede gresstrå til å vokse opp? |
28 Har regnen en far, og hvem har avlet duggens dråber? | 28 Har regnen mon en fader, hvem avlede duggens dråber? | 28 Har regnet noen far? Eller hvem var far til duggdråpene? |
29 Fra hvis skød er isen kommet? Hvem har født rimen, der falder fra himlen? | 29 Af hvilket skød kom isen vel frem, hvem fødte mon himlens rim? | 29 Hvilket morsliv kommer isen fra? Og himmelens rim, hvem fødte det? |
30 Vandet stivner og bliver som sten, dybets flade holdes fast. | 30 Vandet størkner som sten, dybets flade trækker sig sammen. | 30 Vannet hardner som stein, og dypets overflate fryser til. |
31 Kan du binde Syvstjernens bånd eller løse Orions lænker? | 31 Knytter du syvstjernens bånd, kan du løse orions lænker? | 31 Kan du binde sammen Sjustjernens bånd eller løsne Orions lenker? |
32 Lader du Venus gå op til rette tid, fører du Løven frem sammen med dens unger? | 32 lader du aftenstjemen gå op i tide, leder du bjørnen med unger? | 32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilde fram i sin rette tid? Eller kan du lede Store Bjørn med sine unger? |
33 Kender du lovene for himlen, bestemmer du dens magt over jorden? | 33 Kender du himmelens love, fastsætter du dens magt over jorden? | 33 Kjenner du himmelens lover? Kan du fastsette dens herredømme over jorden? |
34 Kan du råbe op til skyerne, så vandmasser dækker dig? | 34 kan du løfte røsten til sky, så vandskyl adlyder dig? | 34 Kan du løfte din røst til skyene, så skyllregnet flommer over deg? |
35 Sender du lynene ud, så de farer af sted, siger de til dig: Her er vi? | 35 Sender du lynene ud, så de går, og svarer de dig: »Her er vi!« | 35 Kan du sende ut lyn, så de farer av sted og sier til deg: "Her er vi"? |
36 Hvem har forsynet ibisfuglen med visdom, eller hvem har givet hanen indsigt? | 36 Hvem lagde visdom i sorte skyer, hvem gav luftsynet kløgt? | 36 Hvem har lagt visdom i sinnet? Og hvem har gitt hjertet forstand? |
37 Hvem er så vis, at han kan tælle skyerne, hvem kan tømme himlens vandkrukker ud, | 37 hvem er så viis, at han tæller skyerne, hvem hælder himmelens vandsække om, | 37 Hvem kan telle skyene ved sin visdom? Eller hvem kan velte himmelens krukker |
38 når jorden er hård og fast, og mulden klumper sammen? | 38 når jorden ligger i ælte, og leret klumper sig sammen? | 38 når støvet er stivnet til klumper og jordklumpene henger sammen? |