Förra vers Nästa vers |
Psaltaren 42: 5 |
2000 Jag överväldigas av sorg när jag minns det som var, hur jag gick i den Mäktiges hägn upp till Guds hus, med tacksägelse och glädjerop i skaran som drog upp till högtid. | folkbibeln Detta vill jag tänka på när jag utgjuter min själ: Jag gick i folkhopen, vandrade med den till Guds hus under jubelrop och tacksägelse, en högtidsfirande skara. | |
1917 Men jag vill utgjuta inom mig min själ och hava i minne huru jag gick med hopen upp till Guds hus, under fröjderop och tacksägelse, i högtidsskaran. | 1873 När jag nu derpå tänker, så utgjuter jag mitt hjerta vid mig sjelfvan; ty jag ville gerna gå med hopenom, och med dem vandra till Guds hus; med glädje och tacksägelse ibland hopen som högtid hålla. | 1647 Chr 4 Der vil jeg alt tæncke paa / oc udgyde mit Hierte hos mig self: Thi jeg vilde gierne gaa frem med Haaben / vilde ad sted med dem til Guds Huus / med Frydes oc Tacksigelses Røst / (iblant) de mange som holde helligt. |
norska 1930 5 Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i mig, hvorledes jeg drog frem i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høitidsskare. | Bibelen Guds Ord Når jeg minnes alt dette, utøser jeg min sjel i meg, for jeg pleide å gå sammen med høytidsskaren. Jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubelrop og lovsang, med en festforsamling som holdt pilegrimshøytid. | King James version When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday. |
42:5 5T 629; UL 222.1 info |