Psaltaren 63 2 En salme av David da han var i Juda-ørkenen. Gud, Du er min Gud. Tidlig om morgenen vil jeg søke Deg. Etter Deg tørster min sjel. Mitt kjød tæres av lengsel etter Deg, i et land med tørke og tørst, hvor det ikke er vann. 3 Derfor har jeg sett etter Deg i helligdommen, for å få se Din kraft og Din herlighet. 4 Fordi Din miskunnhet er bedre enn liv, skal mine lepper prise Deg. 5 Slik vil jeg love Deg så lenge jeg lever. I Ditt navn vil jeg løfte mine hender. 6 Som med marg og fedme mettes min sjel, og min munn skal love Deg med jublende lepper. 7 Når jeg minnes Deg i min seng, grunner jeg på Deg i nattevaktene. 8 For Du har vært min hjelp; derfor vil jeg juble i Dine vingers skygge. 9 Min sjel klynger seg til Deg. Din høyre hånd holder meg oppe. 10 Men de som er ute etter mitt liv, for å ødelegge det, skal fare ned til jordens dyp. 11 De skal falle for sverdet, de skal bli bytte for sjakaler. 12 Men kongen skal glede seg i Gud. Hver den som sverger ved Ham, skal lovprise. Men de som taler svik, skal få en lukket munn. |