Psaltaren 59 2 Til sangmesteren. Til "Ødelegg ikke". En miktam av David da Saul sendte ut sine menn, og de voktet på huset for å drepe ham. Gud, fri meg ut fra mine fiender! Sett meg høyt opp i trygghet for dem som reiser seg mot meg. 3 Utfri meg fra dem som gjør urett, og frels meg fra blodtørstige menn! 4 For se, de ligger i bakhold for å ta mitt liv. De mektige leirer seg mot meg, ikke for min overtredelse eller min synds skyld, Herre. 5 De løper og stiller seg klar, uten at jeg har gjort noe urett. Stå opp og kom meg til hjelp, og se! 6 Derfor, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, må Du våkne opp og hjemsøke alle folkeslagene. Vær ikke nådig mot dem som svikefullt gjør urett. Sela 7 Om kvelden kommer de tilbake, de hyler som hunder, og de går rundt byen. 8 Se, de bruker munn. De har sverd på sine lepper. For de sier: "Hvem får høre det?" 9 Men Du, Herre, skal le av dem. Du spotter alle folkeslag. 10 Jeg vil vente på Deg, Du, hans Styrke. For Gud er min borg. 11 Min miskunnhets Gud skal komme meg i møte. Gud skal la meg se ned på mine fiender. 12 Ikke drep dem, så ikke mitt folk glemmer. Spre dem omkring ved Din kraft og styrt dem ned, Herre, vårt skjold! 13 For deres munns synd og deres leppers ord, la dem fanges i deres stolthet, siden de taler forbannelse og løgn. 14 Utrydd dem i vrede, utrydd dem, så de ikke lenger er til. Og la dem kjenne at det er Gud som hersker i Jakob, helt til jordens ender. Sela 15 Og om kvelden vender de tilbake, de hyler som hunder, og de går rundt byen. 16 De flakker omkring etter noe å spise, og de hyler hvis de ikke blir mette. 17 Men jeg vil synge om Din kraft. Ja, om morgenen vil jeg juble høyt over Din miskunnhet. For Du har vært min borg og mitt tilfluktssted på min trengsels dag. 18 Du, min Styrke, Deg vil jeg lovsynge. For Gud er min borg, min miskunnhets Gud. |