Psaltaren 38 2 En salme av David. Til påminnelse. Herre, straff meg ikke i Din vrede, og tukt meg ikke i Din harme! 3 For Dine piler har trengt dypt inn i meg, og Din hånd ligger tungt på meg. 4 Det er ikke noe friskt i mitt kjøtt på grunn av Din vrede. Det er ikke noe helt i mine bein på grunn av min synd. 5 For mine misgjerninger har vokst over mitt hode. Som en svær byrde er de altfor tunge for meg. 6 Mine sår lukter og er betente på grunn av min uforstand. 7 Jeg bøyes ned, ja, jeg er dypt nedbøyd. Hele dagen går jeg preget av sorg. 8 For mine hofter er fulle av brennende verk, og det er ikke noe friskt i mitt kjøtt. 9 Jeg er lammet og fullstendig knust. Jeg stønner i mitt hjertes uro. 10 Herre, all min lengsel står framfor Deg. Og mitt sukk er ikke skjult for Deg. 11 Jeg har hjertebank, min kraft utmattes. Også mine øynes lys er borte fra meg. 12 Mine kjære og mine venner holder seg på avstand fra min plage, og mine nærmeste stiller seg langt unna. 13 Og de som ønsker livet av meg, legger snarer for meg. De som søker det som er ondt for meg, snakker om ødeleggelse, og svik taler de hele dagen lang. 14 Men jeg er som en døv, jeg hører ikke. Og jeg er som en stum som ikke åpner sin munn. 15 Jeg er lik en mann som ikke hører, lik den som ikke har noe svar i sin munn. 16 For til Deg, Herre, har jeg satt mitt håp. Du vil svare, Herre, min Gud. 17 For jeg sa: "Hør meg, så de ikke gleder seg over meg, så de ikke opphøyer seg over meg når min fot glir ut." 18 For jeg kan lett snuble, og min lidelse står alltid for meg. 19 For min misgjerning vil jeg bekjenne. Jeg skremmes av min synd. 20 Men mine fiender lever, og de er mektige. Og det er blitt mange av dem som hater meg uten grunn. 21 Også de som gjengjelder godt med ondt, står meg imot, fordi jeg følger det som er godt. 22 Ikke forlat meg, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg! 23 Skynd Deg å hjelpe meg, Herre, min frelse! |