Psaltaren 27 1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke. Hvem skal jeg være redd for? 2 Da de onde kom imot meg, da mine motstandere og fiender ville fortære mitt kjøtt, snublet de og falt. 3 Om en hær skulle leire seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte. Om en krig bryter løs mot meg, skal jeg likevel være trygg i dette. 4 Én ting har jeg bedt Herren om, og det lengter jeg etter: At jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager, så jeg kan skue Herrens skjønnhet og grunne i Hans tempel. 5 For Han gjemmer meg under Sitt dekke på den onde dag. Han holder meg i skjul i Sitt tabernakel. Han skal løfte meg opp på en klippe. 6 Og nå skal mitt hode heves over mine fiender som omringer meg, og jeg vil ofre gledesoffer i Hans tabernakel. Ja, jeg vil synge, jeg vil lovsynge Herren. 7 Hør min røst, Herre, når jeg roper. Se i nåde til meg og svar meg! 8 Da Du sa: "Søk Mitt åsyn", gjentok mitt hjerte for Deg: "Ditt åsyn, Herre, vil jeg søke." 9 Skjul ikke Ditt åsyn for meg! Send ikke Din tjener bort i vrede! Du har vært min hjelp. Ikke svikt meg og ikke forlat meg! Å, Du, min frelses Gud. 10 Om min far og min mor forlater meg, så skal Herren ta seg av meg. 11 Lær meg Din vei, Herre, og led meg på en jevn sti, for mine fienders skyld. 12 Overlat meg ikke til mine fienders onde sjelstilstand! For falske vitner har reist seg mot meg, og slike som fnyser av vold. 13 Jeg hadde mistet motet om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land. 14 Vent på Herren, vær frimodig, og Han skal styrke ditt hjerte. Ja, bare vent på Herren! |