Psaltaren 17 1 En bønn av David. Hør på en rettferdig sak, Herre, lytt til mitt rop! Legg øret til min bønn, som ikke kommer fra svikefulle lepper. 2 La min frikjennelse komme fra Ditt åsyn! La Dine øyne se hva rett er! 3 Du har prøvd mitt hjerte. Du har gransket meg om natten. Du har ransakt meg uten å finne noe. Jeg har satt meg fore at min munn ikke skal synde. 4 Hva enn menneskenes gjerninger er, så har jeg holdt meg unna voldsmannens stier, etter Dine leppers ord. 5 Bevar mine skritt i Dine spor, så mitt fotfeste ikke skal gli ut. 6 Jeg har kalt på Deg, for Du vil svare meg, Gud. Bøy Ditt øre til meg, og hør mine ord! 7 Vis Din underfulle miskunnhet, som er ved Din høyre hånd, Du som frelser dem som tar sin tilflukt til Deg, fra dem som reiser seg mot dem. 8 Bevar meg som Din øyenstein! Skjul meg i Dine vingers skygge, 9 for de ugudelige som undertrykker meg, mine drapstørste fiender som omringer meg. 10 Sine fete hjerter har de lukket til. Deres munn taler stolte ord. 11 Nå har de omringet oss på vår vei. De har festet blikket og krøket seg sammen på marken, 12 som en løve ivrer etter å rive sitt bytte i stykker, og som en ung løve har tilhold på hemmelige steder. 13 Reis Deg, Herre, gå imot ham, tving ham i kne! Fri mitt liv ut fra den ugudelige med Ditt sverd, 14 med Din hånd fra mennesker, Herre, fra verdens mennesker. De får sin del i dette livet; med Din skjulte skatt fyller Du deres buk. De er mettet med barn, og de etterlater sin overflod til sine spedbarn. 15 Men jeg, jeg vil skue Ditt åsyn i rettferdighet. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved Din skikkelse. |