Psaltaren 132 1 En sang ved festreisene. Herre, husk på David og alle hans anfektelser! 2 Han som sverget til Herren og avla et løfte for Jakobs Mektige: 3 "Sannelig, jeg vil ikke gå inn til mitt eget rom i huset eller klyve opp til mitt sengeleie, 4 jeg vil ikke unne mine øyne søvn eller la mine øyelokk slumre, 5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige." 6 Se, vi hørte om den i Efrata. Vi fant den på Ja'ar-markene. 7 La oss gå inn i Hans tabernakel! La oss tilbe ved Hans fotskammel! 8 Herre, stig inn til Ditt hvilested, Du og Din styrkes ark! 9 Dine prester skal være kledd i rettferdighet, og Dine hellige skal juble av glede. 10 For Din tjener Davids skyld, vis ikke bort Din Salvedes åsyn! 11 Herren har i sannhet sverget for David, Han skal ikke gå bort fra det: "En av ditt livs frukt skal Jeg sette på din trone. 12 Hvis dine sønner holder Min pakt og Mine vitnesbyrd som Jeg lærer dem, skal også deres sønner sitte på din trone i all tid." 13 For Herren har utvalgt Sion, Han ville ha henne til Sin bolig: 14 "Dette er Mitt hvilested til evig tid. Her vil Jeg bo, for det er etter Mitt velbehag. 15 Sions matforråd skal Jeg rikelig velsigne, hennes fattige skal Jeg mette med brød. 16 Hennes prester skal Jeg kle med frelse, og hennes hellige skal juble av glede. 17 Der skal Jeg la Davids horn spire. Jeg skal gjøre en lampe i stand for Min Salvede. 18 Hans fiender skal Jeg kle med skam, men over Ham skal Hans krone stråle." |