Psaltaren 130 1 En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg på Deg, Herre. 2 Herre, hør min røst! La dine ører lytte til mine inderlige bønners røst! 3 Herre, hvis Du ville fastholde misgjerninger, Herre, hvem kunne da bli stående? 4 Men hos Deg er tilgivelsen, for at Du skal fryktes. 5 Jeg venter på Herren, min sjel venter, og til Hans ord har jeg satt mitt håp. 6 Min sjel venter på Herren, mer enn vekterne venter på morgenen, ja, mer enn vekterne på morgenen. 7 Israel, sett deres håp til Herren! For hos Herren er miskunnheten, og rikelig forløsning er hos Ham. 8 Og Han skal forløse Israel fra alle hennes misgjerninger. |