Psaltaren 12 2 Til sangmesteren. På en åtte-strenget harpe. En salme av David. Frels, Herre, for det er ende på den gudfryktige. For de trofaste blir borte blant menneskenes barn. 3 Alle taler tomhet med sin neste. Med smigrende lepper og et delt hjerte taler de. 4 Må Herren utrydde alle smigrende lepper og den tunge som taler store ord, 5 som har sagt: "Med vår tunge skal vi få makten. Våre lepper er våre egne. Hvem er herre over oss?" 6 "Siden de elendige undertrykkes og de fattige sukker, vil Jeg nå reise Meg," sier Herren. "Jeg vil sette ham i trygghet slik han lengter etter." 7 Herrens ord er rene ord, som sølv lutret i en jordovn, sju ganger renset. 8 Du skal vokte dem, Herre; Du skal bevare dem fra denne slekt til evig tid. 9 De ugudelige streifer omkring overalt når tomheten opphøyes blant menneskenes barn. |