Psaltaren 119 1 Salige er de som er på den fullkomne vei, som vandrer i Herrens lov! 2 Salige er de som tar vare på Hans vitnesbyrd, som søker Ham av hele sitt hjerte. 3 De gjør ikke urett. De vandrer på Hans veier. 4 Du har gitt bud om at Dine befalinger skal holdes nøye. 5 Å, må bare mine veier være fast rettet mot å holde Dine forskrifter! 6 Da skal jeg ikke bli til skamme, når jeg fester blikket på alle Dine bud. 7 Jeg vil prise Deg av et oppriktig hjerte, når jeg får lære Dine rettferdige dommer. 8 Jeg vil holde Dine forskrifter. Å, forlat meg da ikke fullstendig! 9 Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til Ditt ord. 10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt Deg. La meg ikke fare vill fra Dine bud! 11 I mitt hjerte har jeg gjemt Ditt ord for at jeg ikke skal synde mot Deg. 12 Lovet være Du, Herre! Lær meg Dine forskrifter! 13 Med mine lepper har jeg regnet opp alle Din munns dommer. 14 På Dine vitnesbyrds vei har Jeg frydet meg, ja, som over all rikdom. 15 Dine befalinger vil jeg grunne på, og jeg vil utforske Dine stier. 16 Ved Dine forskrifter vil jeg fryde meg. Jeg vil ikke glemme Ditt ord. 17 Gi Din tjener overflod, så jeg kan leve og holde Ditt ord. 18 Åpne mine øyne, så jeg kan utforske underfulle sannheter fra Din lov. 19 Jeg er en fremmed på jorden. Skjul ikke Dine bud for meg! 20 Min sjel er sønderknust av lengsel etter Dine dommer til alle tider. 21 Du straffer de stolte, de forbannede, de som farer vill fra Dine bud. 22 Ta hån og forakt bort fra meg, for jeg har holdt Dine vitnesbyrd. 23 Også fyrster sitter og taler imot meg, men Din tjener grunner på Dine forskrifter. 24 Og Dine vitnesbyrd er min fryd og mine rådgivere. 25 Min sjel trykkes ned i støvet. Vekk meg til live igjen etter Ditt ord! 26 Jeg har regnet opp mine veier, og Du svarte meg. Lær meg Dine forskrifter! 27 La meg forstå den vei som er lagt av Dine forskrifter. Så skal jeg grunne på Dine underfulle gjerninger. 28 Min sjel gråter av sorg. Styrk meg etter Ditt ord! 29 Ta løgnens vei bort fra meg, og vær meg nådig ved Din lov! 30 Troskapens vei har jeg valgt, Dine dommer har jeg satt foran meg. 31 Jeg klynger meg til Dine vitnesbyrd. Herre, gjør meg ikke til skamme! 32 Dine buds vei vil jeg løpe, for Du gjør mitt hjerte frimodig. 33 Rettled meg, Herre, på Dine forskrifters vei, og jeg skal holde dem helt til enden. 34 Gi meg forstand, og jeg skal holde Din lov. Sannelig, jeg skal holde den av hele mitt hjerte. 35 Sett meg til å vandre på Dine buds sti, for jeg fryder meg på den. 36 Bøy mitt hjerte til Dine vitnesbyrd og ikke til urett vinning. 37 Vend mine øyne bort fra å søke etter tomhet, og gi meg liv på Din vei! 38 Stadfest Ditt ord for Din tjener, som har overgitt seg til å frykte Deg. 39 Vend bort min vanære som jeg frykter, for Dine dommer er gode. 40 Se, jeg lengter etter Dine befalinger. Gi meg liv i Din rettferdighet! 41 La Din miskunn også komme over meg, Herre, Din frelse etter Ditt ord! 42 Så skal jeg ha et svar til den som håner meg, for jeg stoler på Ditt ord. 43 Og ta ikke sannhetens ord helt bort fra min munn, for til Dine dommer har jeg satt mitt håp. 44 Så skal jeg alltid holde Din lov, ja, i all evighet. 45 Og jeg kan vandre fritt, for jeg søker Dine befalinger. 46 Også framfor konger vil jeg tale om Dine vitnesbyrd, og jeg skal ikke bli til skamme. 47 Og jeg vil fryde meg i Dine bud som jeg elsker. 48 Mine hender skal jeg løfte opp til Dine bud som jeg elsker, og jeg vil grunne på Dine forskrifter. 49 Husk Ditt ord til Din tjener, det som Du har gitt meg å håpe på. 50 Dette er min trøst i min fornedrelse, for Ditt ord har gitt meg liv. 51 De stolte har spottet meg uhemmet, likevel bøyer jeg ikke av fra Din lov. 52 Jeg husket Dine dommer fra evighet av, Herre, og jeg har funnet trøst. 53 Jeg er grepet av brennende harme over de ugudelige som forlater Din lov. 54 Dine forskrifter har vært mine lovsanger i det hus jeg har gjestet. 55 Om natten minnes jeg Ditt navn, Herre, og jeg holder Din lov. 56 Slik har det gått med meg, for jeg holdt Dine befalinger. 57 Herren er min del, jeg har sagt at jeg vil holde Dine ord. 58 Jeg bad inderlig av hele mitt hjerte for Ditt åsyn: Vær meg nådig etter Ditt ord! 59 Jeg tenkte nøye over mine veier, og vendte mine føtter til Dine vitnesbyrd. 60 Jeg skyndte meg og drygde ikke med å holde Dine bud. 61 De ugudeliges bånd omslutter meg, men Din lov har jeg ikke glemt. 62 Ved midnatt vil jeg stå opp for å prise Deg for Dine rettferdige dommer. 63 Jeg er en venn av alle som frykter Deg, og som holder Dine befalinger. 64 Å, Herre, jorden er full av Din miskunnhet. Lær meg Dine forskrifter! 65 Du har vist godhet mot Din tjener, Herre, etter Ditt ord. 66 Lær meg god innsikt til å dømme og gi meg kunnskap, for jeg tror på Dine bud. 67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, men nå holder jeg Ditt ord. 68 Du er god og gjør godt. Lær meg Dine forskrifter! 69 De stolte har stemplet meg med løgn, men jeg vil holde Dine befalinger av hele mitt hjerte. 70 Deres hjerte er fett som talg, men jeg fryder meg i Din lov. 71 Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, for at jeg kan lære Dine forskrifter. 72 Din munns lov er bedre for meg enn tusenvis av gull- og sølvmynter. 73 Dine hender har dannet meg og gitt meg livsgrunnlag. Gi meg forstand, så jeg kan lære Dine bud. 74 De som frykter Deg, skal bli glade når de ser meg, for jeg har satt mitt håp til Ditt ord. 75 Jeg vet, Herre, at Dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har Du ydmyket meg. 76 Jeg ber Deg: La Din miskunnhet bli til trøst for meg, etter Ditt ord til Din tjener. 77 La Din mangfoldige barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for Din lov er min fryd. 78 La de stolte bli til skamme, for de brukte løgn til å gjøre meg urett. Men jeg vil grunne på Dine befalinger. 79 La de som frykter Deg, vende seg til meg, de som kjenner Dine vitnesbyrd. 80 La mitt hjerte være ulastelig etter Dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme. 81 Min sjel fortæres av lengsel etter Din frelse, men jeg håper på Ditt ord. 82 Mine øyne tæres bort av å granske Ditt ord, og jeg sier: "Når vil Du trøste meg?" 83 For jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, men jeg glemmer ikke Dine forskrifter. 84 Hvor mange er Din tjeners dager? Når vil Du felle dom over dem som forfølger meg? 85 De stolte som ikke følger Din lov, har gravd fallgraver for meg. 86 Alle Dine bud er trofaste. Men det er noen som bruker løgn til å forfølge meg. Hjelp meg! 87 På lite nær gjorde de ende på meg her på jorden, men jeg forlot ikke Dine befalinger. 88 Gi meg liv etter Din miskunnhet, så jeg kan holde Din munns vitnesbyrd. 89 Til evig tid, Herre, står Ditt ord fast i himmelen. 90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt. Du grunnla jorden, og den består. 91 Etter Dine beslutninger står de der i dag, for alle er Dine tjenere. 92 Om ikke Din lov var min fryd, hadde jeg gått fortapt i min elendighet. 93 Jeg vil aldri glemme Dine befalinger, for ved dem har Du gitt meg liv. 94 Jeg er Din, frels meg! For jeg har lagt vinn på Dine befalinger. 95 De ugudelige venter på meg for å ødelegge meg, men jeg vil gi akt på dine vitnesbyrd. 96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men Ditt bud har ingen grense. 97 Å, hvor jeg elsker Din lov! Hele dagen grunner jeg på den. 98 Ved Dine bud gjør Du meg visere enn mine fiender. For de er hos meg for evig. 99 Jeg er klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på Dine vitnesbyrd. 100 Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder Dine befalinger. 101 Jeg har holdt mine føtter borte fra enhver ond sti, for at jeg kan holde Ditt ord. 102 Jeg har ikke veket bort fra Dine dommer, for Du har selv rettledet meg. 103 Hvor søte Dine ord er for min gane, søtere enn honning i min munn! 104 Av Dine befalinger får jeg forstand. Derfor hater jeg enhver løgnens sti. 105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. 106 Jeg har sverget og stadfestet at jeg vil ta vare på Dine rettferdige dommer. 107 Dypt er jeg ydmyket. Gi meg liv, Herre, etter Ditt ord! 108 Jeg ber Deg: Herre la de frivillige offer fra min munn behage Deg, og lær meg Dine dommer! 109 Min sjel er alltid i min hånd, men Din lov glemmer jeg ikke. 110 De ugudelige har lagt en snare for meg, likevel har jeg ikke veket av fra Dine befalinger. 111 Dine vitnesbyrd har jeg fått som arv til evig tid, for de er mitt hjertes fryd. 112 Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter Dine forskrifter til evig tid, helt til enden. 113 Jeg hater dem som lar sinnet trekkes til begge sider, men jeg elsker Din lov. 114 Du er mitt skjul og mitt skjold. Jeg har satt mitt håp til Ditt ord. 115 Gå bort fra meg, dere som gjør ondt, for jeg vil holde min Guds bud. 116 Hold meg oppe etter Ditt ord, så jeg kan leve. Og la meg ikke bli til skamme for mitt håps skyld! 117 Hold meg oppe, så skal jeg bli frelst, og jeg skal alltid ha Dine forskrifter for øye. 118 Du forkaster alle som farer vill fra Dine forskrifter, for deres svik fører bare til falskhet. 119 Som slagg utrydder Du alle de ugudelige på jorden. Derfor elsker jeg Dine vitnesbyrd. 120 Mitt kjød gyser av redsel for Deg, og jeg frykter Dine dommer. 121 Jeg har gjort rett og rettferdighet. Overlat meg ikke til dem som undertrykker meg. 122 Still sikkerhet for Din tjener til det gode. La ikke de stolte undertrykke meg. 123 Mine øyne tæres bort av å granske Din frelse og Din rettferdighets ord. 124 Gjør med Din tjener etter Din miskunnhet, og lær meg Dine forskrifter! 125 Jeg er Din tjener. Gi meg forstand, så jeg kan kjenne Dine vitnesbyrd. 126 Tiden er inne for Herren til å gripe inn, for de har satt Din lov til side. 127 Derfor elsker jeg Dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull! 128 Alle Dine befalinger godtar jeg derfor som rette på alle områder. Jeg hater hver eneste løgnens sti. 129 Dine vitnesbyrd er underfulle. Derfor tar min sjel vare på dem. 130 Når Dine ord blir åpnet, gir de lys. De gir de enfoldige forstand. 131 Jeg åpnet min munn og sukket, for jeg lengtet etter Dine bud. 132 Se til meg og vær meg nådig, etter den retten som gjelder for dem som elsker Ditt navn. 133 Led mine skritt ved Ditt ord, og la ingen misgjerning få herredømme over meg! 134 Forløs meg fra menneskers undertrykkelse, så jeg kan holde Dine befalinger. 135 La Ditt ansikt lyse over Din tjener, og lær meg Dine forskrifter! 136 Tårevell strømmer fra mine øyne, fordi menneskene ikke holder Din lov. 137 Du er rettferdig, Herre, og Dine dommer er rettvise. 138 De vitnesbyrd som Du har gitt, er rettferdige og trofaste helt igjennom. 139 Min nidkjærhet har gjort ende på meg, siden mine fiender har glemt Dine ord. 140 Ditt ord er rent helt igjennom. Derfor elsker Din tjener det. 141 Jeg er ringe og foraktet, men Dine befalinger glemmer jeg ikke. 142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og Din lov er sannhet. 143 Trengsel og fortvilelse har funnet meg, men Dine bud er min fryd. 144 Rettferdigheten i Dine vitnesbyrd varer evig. Gi meg forstand, så jeg får leve. 145 Jeg roper av hele mitt hjerte. Svar meg, Herre! Jeg vil holde Dine forskrifter. 146 Jeg roper til Deg. Frels meg, og jeg skal holde Dine vitnesbyrd. 147 Jeg står opp før morgenen gryr og roper om hjelp. Jeg har satt mitt håp til Ditt ord. 148 Mine øyne er åpne gjennom nattevaktene, så jeg kan grunne på Ditt ord. 149 Hør min røst etter Din miskunnhet. Herre, gi meg liv ved Din dom. 150 De som jager etter ondskap, nærmer seg. De er langt borte fra Din lov. 151 Du er nær, Herre, og alle Dine bud er sannhet. 152 Ut fra Dine vitnesbyrd har jeg fra gammel tid erkjent at Du har grunnfestet dem for evig. 153 Se min elendighet og utfri meg, for Din lov glemmer jeg ikke. 154 Før min sak og forløs meg! Gi meg liv etter Ditt ord! 155 Frelse er langt fra de ugudelige, for Dine forskrifter søker de ikke. 156 Din mangfoldige barmhjertighet er stor, Herre. Gi meg liv etter Dine dommer! 157 Mange er mine forfølgere og mine fiender, men fra Dine vitnesbyrd viker jeg ikke. 158 Jeg ser forræderne og får avsky, for de holder ikke Ditt ord. 159 Se, Herre, hvor jeg elsker Dine befalinger! Gi meg liv, Herre, ved Din miskunnhet! 160 Summen av Ditt ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid. 161 Fyrster forfølger meg uten grunn, men mitt hjerte frykter Ditt ord. 162 Jeg fryder meg over Ditt ord som den som finner en stor skatt. 163 Løgn hater og avskyr jeg, men Din lov elsker jeg. 164 Sju ganger om dagen lover jeg Deg for Dine rettferdige dommer. 165 De som elsker Din lov, har stor fred, og det er ingenting som får dem til å snuble. 166 Herre, jeg setter mitt håp til Din frelse, og jeg gjør etter Dine bud. 167 Min sjel holder Dine vitnesbyrd, og jeg elsker dem inderlig. 168 Jeg holder Dine befalinger og Dine vitnesbyrd, for alle mine veier ligger foran Deg. 169 Å, Herre, la mitt rop nå fram for Ditt åsyn! Gi meg forstand etter Ditt ord. 170 La min inderlige bønn komme fram for Ditt åsyn! Fri meg ut etter Ditt ord! 171 Mine lepper skal flyte over av lovprisning, for Du lærer meg Dine forskrifter. 172 Min tunge skal gi gjensvar til Ditt ord, for alle Dine bud er rettferdighet. 173 La Din hånd være min hjelp, for jeg har valgt Dine befalinger. 174 Jeg lengter etter Din frelse, å, Herre, og Din lov er min fryd. 175 La min sjel leve, så skal den love Deg. Og la Dine dommer hjelpe meg! 176 Jeg for vill som en bortkommen sau. Let opp Din tjener, for Dine bud glemmer jeg ikke. |