Psaltaren 104 1 Lov Herren, min sjel! Herre, min Gud, Du er overmåte stor. Du er kledd i herlighet og majestet, 2 Du brer lys om Deg som en kappe, og spenner himlene ut som en teltduk. 3 I vannene legger Han bjelkene til Sine øvre saler, Han gjør uværsskyene til Sin vogn, Han farer fram på vindens vinger, 4 Han gjør Sine engler til ånder, Sine tjenere til en ildslue. 5 Han som tuftet jorden på dens grunnvoller, så den aldri i evighet skulle rokkes, 6 med dypet dekket Du den som med en kappe. Vannene stod over fjellene. 7 For Din trussel flyktet de, ved røsten av Din torden styrtet de av sted. 8 De strømmet over fjellene. De sank ned i dalene, til stedet som Du hadde beredt for dem. 9 Du har satt en grense som de ikke kan overstige, så de ikke skal vende tilbake for å dekke jorden. 10 Han sender kildevell inn i dalene. De finner vei mellom fjellene. 11 De gir drikke til hvert dyr på marken. Villeslene slukker sin tørst. 12 Over dem har himmelens fugler sine hjem. Fra grenene løfter de sin sang. 13 Han vanner fjellene fra Sine øvre saler. Jorden mettes med frukten av Dine gjerninger. 14 Han lar gresset gro for dyrene og vekster for å tjene mennesket, så føden skyter opp fra jorden: 15 Vin som gjør menneskehjertet glad, olje som får ansiktet til å skinne, og skaffe brød som styrker menneskets hjerte. 16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som Han plantet, 17 der fuglene bygger sine reir. Storken har sitt hjem i sypresstrær. 18 De høye fjellene er for villgeitene. Klippene er tilfluktssted for fjellgrevlingene. 19 Han satte månen til å angi tider. Solen vet sin nedgang. 20 Du senker mørket, og det er natt, når alle skogens dyr kryr fram. 21 De unge løvene brøler etter sitt bytte, for å kreve sin mat fra Gud. 22 Solen står opp, og de samler seg, de går til hvile i sine huler. 23 Mennesket går ut til sin gjerning og sitt arbeid til kvelden kommer. 24 Herre, hvor mange Dine gjerninger er! I visdom har Du gjort dem alle. Jorden er full av Din eiendom. 25 Dette havet som er så stort og vidt til begge sider, hvor det myldrer av levende skapninger uten tall, både små og store. 26 Der seiler skipene omkring, der er Leviatan som Du har dannet for å leke der. 27 Alle venter de på Deg, at Du skal gi dem mat i rette tid. 28 Det Du gir dem, samler de inn. Du åpner Din hånd; de mettes med det som godt er. 29 Du skjuler Ditt ansikt; de blir skremt. Du tar deres livsånde tilbake; de dør og vender tilbake til støvet. 30 Du sender ut Din Ånd; de blir skapt. Og Du fornyer jordens overflate. 31 Må Herrens herlighet forbli til evig tid! Må Herren glede Seg i Sine gjerninger! 32 Han fester Sitt blikk på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker. 33 Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever. Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. 34 Må min tilbedelse være til velbehag for Ham! Jeg vil glede meg i Herren. 35 Må syndere bli utryddet fra jorden, og de ugudelige ikke lenger finnes! Lov Herren, min sjel! Halleluja! |