Romarbrevet 2 1 Derfor kan du ikke unnskyldes, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i hver sak du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. For du som dømmer, gjør de samme ting. 2 Men vi vet at Guds dom, den som er i samsvar med sannheten, hviler over dem som gjør den slags. 3 Og regner du med, du menneske som dømmer dem som gjør slike ting, og som selv gjør de samme, at du skal kunne flykte fra Guds dom? 4 Eller forakter du Hans rikdom på godhet, overbærenhet og langmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse? 5 Men ved din hardhet og ditt hjertes ubotferdighet samler du deg opp vrede til vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom skal åpenbares. 6 Han skal gi enhver etter hans gjerninger: 7 Han gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet. 8 Og over dem som søker sitt eget og er ulydige mot sannheten, men som derimot lyder urettferdigheten, lar Han komme harme og vrede, 9 ja, trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, over jøde først og så over greker. 10 Men Han gir herlighet, ære og fred til hver den som gjør det gode, til jøde først og så til greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk. 12 For så mange som syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov, og så mange som syndet i loven, skal bli dømt ved loven - 13 for lovens hørere er ikke rettferdige for Gud, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort, 14 for når hedningefolk som ikke har loven, av naturen gjør det loven lærer, er disse sin egen lov, selv om de ikke har loven; 15 de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertet deres; om det vitner samvittigheten sammen med dem; det samme gjelder tankene deres, som innbyrdes enten anklager dem eller unnskylder dem - 16 på den dagen da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus. 17 Se, du som kalles jøde, og som setter din lit til loven og roser deg i Gud, 18 du som kjenner Hans vilje, og som kan dømme om smått og stort, fordi du er opplært i loven, 19 og er overbevist om at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en oppdrager for uforstandige, en lærer for umodne, fordi du i loven har fått den rette form for kunnskap og sannhet. 20 Du som lærer andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? 22 Du som sier: "Du skal ikke drive hor", driver du hor? Du som har avsky for avgudsbildene, utfører du tempelran? 23 Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven? 24 For Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere, slik det står skrevet. 25 For omskjærelse er jo nyttig dersom du holder loven. Men dersom du er en lovbryter, da er din omskjærelse blitt som om du hadde forhud. 26 Hvis da en som har forhud holder lovens rettferdige krav, må ikke da hans forhud likevel regnes som omskjærelse? 27 Og dersom den som i fysisk betydning har forhud, oppfyller loven, har han ikke da rett til å dømme deg, du som til tross for at du har bokstaven og omskjærelsen, er en lovbryter? 28 For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelsen er ikke den som er gjort i det ytre, på kjødet. 29 Men den er jøde som er det i det skjulte, og som har hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. Denne har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Gud. |