Ordspråksboken 20 1 Vinen er en spotter, sterk drikk er en bråkmaker. Hver den som føres vill av den, er ikke vis. 2 Kongens vrede er som løvens brøl. Den som vekker ham til harme, synder mot sin egen sjel. 3 Det er ære for mannen å slutte å stride, men enhver dåre begynner gjerne en trette. 4 Den late vil ikke pløye etter høsten, han leter i høsttiden, men det finnes ingenting. 5 Et råd i mannens hjerte er som dypt vann, men en forstandig mann vil øse av det. 6 Blant mange mennesker vil hver mann rope ut sin egen barmhjertighet, men hvem kan vel finne en trofast mann? 7 Den rettferdige vandrer i sin ulastelighet, hans barn er salige etter ham. 8 En konge som sitter på dommersetet, sender bort all ondskap med sine øyne. 9 Hvem kan si: "Jeg har renset mitt hjerte, jeg er ren fra min synd"? 10 To slags lodd og to slags mål er en styggedom for Herren, ja, begge deler er det. 11 Allerede unggutten gjør seg kjent ved sine gjerninger, om det han gjør er rent og rett. 12 Øret som hører og øyet som ser, det er Herren som har dannet dem begge. 13 Elsk ikke søvnen, for da blir du fattig. Åpne dine øyne, så skal du mettes med brød. 14 "Dårlig, dårlig," sier kjøperen, men når han har gått sin vei, skryter han av det. 15 Det finnes gull og en mengde perler, men kunnskapens lepper er en kostbar juvel. 16 Ta klærne fra den som har borget for en fremmed, og ta pant av ham for utlendingene! 17 Brød vunnet ved svik smaker søtt for mannen, men etterpå vil hans munn bli fylt med grus. 18 Planer blir stadfestet ved rådslagning. Gå ut i striden ved hjelp av kloke råd! 19 Den som farer med sladder, avslører hemmeligheter. Slå deg derfor ikke sammen med en som er løsmunnet. 20 Den som forbanner sin far eller sin mor, hans lampe skal slokne i det dypeste mørke. 21 En arv som raskt ble vunnet i begynnelsen, blir ikke til velsignelse helt til slutt. 22 Si ikke: "Jeg vil gjengjelde det onde." Vent på Herren, og Han skal frelse deg. 23 To slags vektlodd er en styggedom for Herren, og falsk vekt er ikke av det gode. 24 En manns skritt styres av Herren. Hvordan kan et menneske forstå sin egen vei? 25 Det er en snare for mennesket å hellige noe for snart, og først etterpå tenke gjennom hva løftene gikk ut på. 26 En vis konge skiller ut de ugudelige, og lar treskehjulet gå over dem. 27 Menneskets ånd er en Herrens lampe, den ransaker alt i menneskets indre. 28 Miskunnhet og sannhet bevarer kongen, ved miskunnhet blir hans trone holdt oppe. 29 Styrke er de unges pryd, og de gamles ære er deres grå hår. 30 Sårets åpne skrammer renser bort ondt. Slik er det også med slag som rammer menneskets indre. |