Obadja 1 1 Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, og en budbærer er sendt ut blant folkeslagene: "Stå opp, og la oss reise oss til strid mot henne". 2 Se, Jeg skal gjøre deg liten blant folkeslagene. Du skal bli dypt foraktet. 3 Ditt overmodige hjerte har forført deg, du som bor i skjulestedene i klippen, som har din bolig så høyt. Du sier i ditt hjerte: "Hvem kan styrte meg ned til jorden?" 4 Selv om du stiger så høyt som ørnen, og selv om du legger ditt rede blant stjernene, skal Jeg styrte deg ned derfra, sier Herren. 5 Hvis tyver kom til deg, røvere om natten, å, hvor du blir ødelagt! Ville de ikke bare stjele til de hadde nok? Hvis druesamlere kom til deg, ville de da ikke la det stå igjen noe til etterhøst? 6 Å, hvor Esau skal ransakes! Å, hvor hans skjulte skatter skal oppspores! 7 Alle mennene i ditt forbund skal drive deg helt til grensen. De mennene som holder fred med deg, skal forføre deg og få overmakten over deg. De som spiser ditt brød, skal legge en felle for deg. "Han har ingen forstand." 8 Skal Jeg ikke utrydde de vise fra Edom på den dagen, sier Herren, og forstand fra Esaus fjell? 9 Da skal dine mektige bli forferdet, Teman, så hver mann fra Esaus fjell skal drepes og utryddes. 10 På grunn av volden mot din bror Jakob, skal du dekkes av skam, og du skal bli utryddet for evig. 11 På den dagen da du stod på den andre siden, på den dagen da fremmede førte bort det han eide, da utlendinger kom inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. 12 Men du skulle ikke se ned på din brors dag, på hans bortførelses dag. Du skulle ikke glede deg over Judas barn på deres ødeleggelses dag. Du skulle ikke tale store ord på trengselens dag. 13 Du skulle ikke gå inn gjennom Mitt folks port på deres undergangs dag. Sannelig, du skulle ikke se ned på det onde som kom over ham på hans undergangs dag, og ikke strekke hånden ut mot det han eier på hans undergangs dag. 14 Du skulle ikke stå ved veiskillet for å utrydde dem som slapp unna. Du skulle ikke overgi dem som var igjen av ham på trengselens dag. 15 For Herrens dag er nær for alle folkeslagene. Som du har gjort, slik skal det bli gjort mot deg. Du får lønnen tilbake over ditt eget hode. 16 For som dere drakk på Mitt hellige berg, slik skal alle folkeslagene drikke hele tiden. Ja, de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sions berg skal det være utfrielse, og der skal det være hellighet. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme. Men Esaus hus skal bli til halm. De skal sette dem i brann og fortære dem, og det blir ingen som overlever av Esaus hus, for Herren har talt. 19 De som bor i Sør, skal ta Esaus fjell i eie, og de som bor i Lavlandet, skal ta Filisterlandet i eie. De skal ta Efraims land og Samarias land i eie. Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 De bortførte av denne hærstyrken av Israels barn skal ta kanaaneernes land i eie helt til Sarepta. De bortførte fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal ta byene i Sør i eie. 21 Så drar frelserne opp til Sions berg for å dømme Esaus fjell. Riket skal tilhøre Herren. |