Nehemja 1 1 Nehemjas, Hakaljas' sønns ord: I måneden kislev, i det tjuende året, da jeg var i borgen Susa, 2 skjedde det at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, om dem som ble utfridd, som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem. 3 De svarte meg: "Resten, de som var igjen etter fangenskapet og som er der i området, er i stor nød og vanry. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild." 4 Da jeg hørte disse ordene, skjedde det at jeg satte meg ned og gråt og sørget i mange dager. Jeg fastet og bad for himmelens Guds åsyn. 5 Jeg sa: "Jeg ber Deg, Herre, himmelens Gud, Du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunnhet mot dem som elsker Deg og holder Dine bud: 6 La Ditt øre lytte og Dine øyne være åpne, så Du kan høre bønnen fra Din tjener, den jeg ber for Ditt åsyn, dag og natt. For Israels barn, Dine tjenere, bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot Deg. Både jeg og min fars hus har syndet. 7 Vi har handlet ondt mot Deg, og vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som Du befalte Din tjener Moses. 8 Jeg ber Deg: Husk det ordet Du bød Din tjener Moses da Du sa: "Hvis dere er troløse, skal Jeg spre dere blant folkene. 9 Men dersom dere vender om til Meg, holder Mine bud og gjør etter dem, da skal Jeg - selv om noen av dere ble drevet bort til den fjerneste randen av himmelen -, samle dem derfra og føre dem til det stedet Jeg har valgt ut til bolig for Mitt navn." 10 Disse er Dine tjenere og Ditt folk, det som Du har forløst ved Din store kraft og med Din sterke hånd. 11 Herre, jeg ber Deg, la Ditt øre lytte til Din tjeners bønn og til bønnene fra Dine tjenere som har sin lyst i å frykte Ditt navn. La Din tjener ha framgang i dag, jeg ber Deg, og gi velvilje hos denne mannen." For jeg var kongens munnskjenk. |