Nahum 3 1 Ve den blodige byen! Den er full av løgn og røvet bytte. Den slutter aldri å ta bytte. 2 Der høres lyden av svøpen og lyden av larmende hjul, av galopperende hest og skranglende vogn. 3 Hestfolkene jager fram med blinkende sverd og lynende spyd. Det er mange slagne, en haug av lik og ingen ende på døde kropper. De snubler over de døde. 4 Dette skjer på grunn av alt horelivet til den forførende skjøgen, hun som behersket og som solgte folkeslag ved sitt horeliv, og stammer ved sin trolldom. 5 Se, Jeg kommer imot deg, sier hærskarenes Herre. Jeg løfter din kjole opp over ditt ansikt. Jeg skal la folkeslagene se din nakenhet og kongerikene din skam. 6 Jeg skal kaste avskyelig urenhet på deg, la deg bli foraktet og stille deg til skue. 7 Det skal skje at hver den som ser på deg, skal flykte fra deg og si: "Ninive er lagt øde! Hvem vil klage over henne?" Hvor skal Jeg lete etter trøstere til deg? 8 Er du bedre enn No-Amon som lå ved Elven, som hadde vannene rundt seg, som hadde havet som festningsvoll, som hadde havet som mur? 9 Kusj og Egypt var hennes styrke, og den var grenseløs. Put og Libya var blant hennes hjelpere. 10 Likevel ble hun ført bort, hun måtte dra i fangenskap. Hennes småbarn ble knust ved hvert gatehjørne. De kastet lodd om hennes fornemme menn, og alle hennes stormenn ble bundet med lenker. 11 Også du skal bli drukken. Du skal gå i dekning. Også du skal søke tilflukt fra fienden. 12 Alle dine festningsverker er som fikentrær med den første frukten. Hvis de blir ristet, faller de i munnen på den som eter. 13 Sannelig, ditt folk midt iblant deg, de er kvinner. Portene til ditt land står vidåpne for dine fiender. Ild fortærer dine bommer. 14 Dra opp vann til du beleires. Forsterk dine festningsverker! Gå ut i leiren og trå mørtelen! Grip teglsteinsformen! 15 Der skal ilden fortære deg, og sverdet skal utrydde deg, ete deg opp som en gresshoppelarve. Gjør deg til mange som gresshoppelarven! Gjør deg til mange som gresshoppene! 16 Du har gjort dine handelsmenn flere enn stjernene på himmelen. Gresshoppelarven kaster puppen av og flyr av sted. 17 Dine stormenn er som svermende gresshopper, og dine herskere er som gresshoppesvermer, som slår seg ned i gjerdene på en kjølig dag. Når solen står opp, flykter de bort. Ingen vet hvor de er. 18 Dine hyrder slumrer, Assyrias konge. Dine fornemme menn har lagt seg ned. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem. 19 Det er ingen legedom for din skade, ditt sår er ulegelig. Alle som hører meldingen om deg, skal klappe i hendene over deg. For hvem er vel den som ikke er blitt rammet av din stadige ondskap? |