Mika 7 1 Ve meg! For jeg er som de som samler sommerfrukt, som de som driver etterhøst på druehøsten. Det er ingen drueklase å spise, ingen slik tidlig fiken som min sjel lengter etter. 2 Den gudfryktige er gått tapt fra jorden, og det er ingen oppriktig blant menneskene. De ligger alle i bakhold etter blod. Hver mann jakter på sin bror med et nett. 3 De er gode til å gjøre ondt med begge hender. Fyrsten ber om gaver. Dommeren er ute etter bestikkelse. Stormannen taler ut fra sin sjels onde lyst. Sammen legger de planer. 4 Den beste av dem er som en tornebusk, den mest oppriktige er som en tornehekk. Dine vekteres dag kommer med straffen over deg. Da blir de forvirret. 5 Stol ikke på en venn! Sett ikke din lit til en nær venn! Vokt dørene til din munn for henne som ligger i din favn. 6 For sønn regner far for en dåre, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor. En manns fiender er hans eget husfolk. 7 Men jeg vil se etter Herren. Jeg vil håpe på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg. 8 Gled deg ikke over meg, du min fiende! Når jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørke, skal Herren være mitt lys. 9 Derfor vil jeg bære Herrens vrede - for jeg har syndet mot Ham -, inntil Han fører min sak og gjennomfører retten for meg. Han skal føre meg fram til lyset. Jeg skal se Hans rettferdighet. 10 Da skal min fiende se det, og hun som sa til meg: "Hvor er Herren din Gud?" skal dekkes av skam. Mine øyne skal se på henne, nå skal hun trampes ned som søle i gatene. 11 Den dagen kommer da dine murer igjen skal bygges, på den dagen skal grensene vides langt ut. 12 På den dagen skal de komme til deg helt fra Assyria og byene i Egypt, fra Egypt til Elven, fra hav til hav, og fra fjell til fjell. 13 Men jorden skal bli øde på grunn av dem som bor på den, og på grunn av frukten av deres gjerninger. 14 Vær hyrde for Ditt folk med Din stav, flokken som er Din arv, som bor alene i et skogland, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager. 15 Som i de dager da du kom ut av landet Egypt, skal Jeg vise dem undere. 16 Folkeslagene skal se det og skamme seg over all sin makt. De skal legge hånden på munnen. Deres ører skal bli døve. 17 De skal slikke støvet som slangen. De skal komme skjelvende fram fra sine hull, som kryp på jorden. De skal gripes av redsel for Herren vår Gud, de skal frykte på grunn av Deg. 18 Hvem er en Gud som Du, som tilgir misgjerning og går forbi overtredelsen til resten av Hans arv? Han holder ikke fast på Sin vrede for evig, for Han har behag i miskunnhet. 19 Han skal igjen ha barmhjertighet med oss, Han skal tråkke våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. 20 Du skal vise trofasthet mot Jakob og miskunnhet mot Abraham, slik Du sverget for våre fedre i fordums dager. |