Matteusevangeliet 21 1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene av sted. 2 Og Han sa til dem: "Gå inn i landsbyen rett foran dere, og straks skal dere finne et esel som er bundet og en eselfole sammen med det. Løs dem og før dem til Meg! 3 Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: "Herren har bruk for dem." Og straks skal han sende dem med." 4 Alt dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse som var talt ved profeten, når han sier: 5 "Si til Sions datter: Se, din Konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel og en eselfole, lastedyrets fole." 6 Så gikk disiplene av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem. 7 De kom med eselet og eselfolen, la klærne sine på dem og satte Ham på dem. 8 Og en meget stor folkemengde bredte klærne sine ut på veien. Andre skar grener av trærne og spredte dem utover veien. 9 Folkeskarene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte så ut og sa: "Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!" 10 Og da Han var kommet inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse og sa: "Hvem er dette?" 11 Da sa folkemengden: "Dette er Jesus profeten, Han fra Nasaret i Galilea." 12 Så gikk Jesus inn i Guds tempel og drev ut alle dem som kjøpte og solgte i templet, og veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer. 13 Og Han sa til dem: "Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule." 14 Og blinde og lamme kom til Ham i templet, og Han helbredet dem. 15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene Han gjorde og barna som ropte ut i templet og sa: "Hosianna, Davids Sønn!" ble de forarget. 16 Og de sa til Ham: "Hører Du hva disse sier?" Og Jesus sa til dem: "Ja, men har dere aldri lest: Fra spedbarns og diebarns munn har Du beredt Deg lovprisning?" 17 Deretter forlot Han dem og gikk ut av byen til Betania. Og Han overnattet der. 18 Om morgenen da Han vendte tilbake til byen, ble Han sulten. 19 Da Han fikk se et fikentre ved veien, gikk Han bort til det og fant ikke annet på det enn løv. Da sa Han til det: "Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!" Og straks visnet fikentreet. 20 Da disiplene så det, undret de seg og sa: "Hvordan kunne fikentreet visne med det samme?" 21 Da svarte Jesus og sa til dem: "Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre dette med fikentreet. Men også om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! skal det skje. 22 Og alt det dere ber om i deres bønn, som troende, det skal dere få." 23 Da Han nå var kommet inn i templet, kom yppersteprestene og folkets eldste til Ham mens Han lærte. Og de sa: "Med hvilken myndighet gjør Du dette? Og hvem gav Deg denne myndigheten?" 24 Men Jesus svarte og sa til dem: "Jeg vil også spørre dere om noe. Og hvis dere svarer Meg på det, skal Jeg på samme måte si dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette. 25 Johannes' dåp - hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?" De snakket med hverandre og sa: "Hvis vi sier: Fra himmelen, vil Han si til oss: Hvorfor trodde dere da ikke på ham? 26 Men hvis vi sier: Fra mennesker, frykter vi for folkemengden, for alle regner Johannes som en profet." 27 Så svarte de Jesus og sa: "Vi vet ikke." Og Han sa til dem: "Da vil heller ikke Jeg si dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette. 28 Men hva tror dere? En mann hadde to sønner, og han kom til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården min! 29 Han svarte og sa: Jeg vil ikke! Men etterpå angret han og gikk. 30 Så kom han til den andre og sa det samme. Og han svarte og sa: Jeg går, herre, men han gikk ikke. 31 Hvem av de to gjorde sin fars vilje?" De sa til Ham: "Den første." Jesus sa til dem: "Sannelig sier Jeg dere: Tollere og skjøger kommer inn i Guds rike før dere. 32 For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og skjøger trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke senere og trodde ham. 33 Hør en annen lignelse: Det var en landeier som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Og han leide den ut til vingårdsarbeidere og drog til et land langt borte. 34 Da tiden for vinhøsten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsarbeiderne, så de kunne ta imot frukten hans. 35 Men vingårdsarbeiderne tok tjenerne hans, en slo de, en drepte de, og en annen steinet de. 36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn den første gangen, men de gjorde det samme med dem. 37 Men til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn. 38 Men da vingårdsarbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans! 39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når da eieren av vingården kommer, hva skal han gjøre med disse vingårds-arbeiderne?" 41 De sier til Ham: "Han skal ødelegge disse onde mennene på en grusom måte. Så skal han leie ut vingården sin til andre vingårdsarbeidere som vil gi ham frukten i rett tid." 42 Jesus sier til dem: "Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Dette var Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne? 43 Derfor sier Jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter. 44 Og den som faller på denne Steinen, skal bli knust. Men den Steinen faller på, skal Den knuse til støv." 45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem Han talte om. 46 De ville gripe Ham, men de fryktet for folkemengden, som holdt Ham for å være en profet. |