Markusevangeliet 7 1 Da samlet fariseerne og noen av de skriftlærde seg sammen om Ham. De var kommet fra Jerusalem. 2 Da de så noen av disiplene Hans spise brød med urene, det vil si uvaskede hender, hadde de funnet noe å angripe. 3 For fariseerne og alle jøder spiser ikke uten at de vasker hendene sine med en håndfull vann, dette for å overholde forskriften fra de gamle. 4 Når de kommer fra torget, spiser de ikke uten at de vasker seg. Og det er også mange andre bud de har overtatt og holder, slik som det å vaske beger, øser, kobberkar og benker. 5 Da spurte fariseerne og de skriftlærde Ham: "Hvorfor følger ikke disiplene Dine forskriften fra de gamle, men spiser brød med uvaskede hender?" 6 Han svarte og sa til dem: "Rett profeterte Jesaja om dere hyklere, som det står skrevet: Dette folket ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg. 7 Og forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. 8 For dere setter Guds bud til side og holder fast på menneskers forskrifter - slik som vasking av øser og beger, og mange andre slike ting gjør dere." 9 Han sa til dem: "Altfor lettvint forkaster dere Guds bud, for at dere kan holde fast på deres egne forskrifter. 10 For Moses sa: "Hedre din far og din mor," og: "Den som forbanner far eller mor, skal dø." 11 Men dere sier: Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban - det vil si: en gave til Gud -, 12 da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor. 13 Og dere setter Guds ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere." 14 Da Han hadde kalt hele folkemengden til Seg, sa Han til dem: "Hør på Meg, alle sammen, og forstå: 15 Det er ingenting som kommer inn i et menneske utenfra, som kan gjøre ham uren. Men det som går ut av ham, er det som gjør mennesket urent. 16 Hvis noen har ører å høre med, han må høre!" 17 Da Han var kommet inn i et hus og var borte fra folkemengden, kom disiplene Hans og spurte Ham om lignelsen. 18 Så sa Han til dem: "Er også dere like uforstandige? Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i et menneske utenfra, ikke kan gjøre ham uren? 19 For det kommer ikke inn i hans hjerte, men går ned i hans mage, og det blir borte. Slik blir all mat renset." 20 Og Han sa: "Det som kommer ut av mennesket, er det som gjør mennesket urent. 21 For innenfra, ut fra menneskenes hjerte, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, hor, mord, 22 tyverier, griskhet, ondskap, svik, utukt, misunnelse, bespottelse, stolthet og dårskap. 23 All denne ondskapen kommer innenfra og gjør mennesket urent." 24 Så drog Han derfra til områdene ved Tyrus og Sidon. Og Han gikk inn i et hus. Han ønsket ikke at noen skulle vite det, men Han kunne ikke holdes skjult. 25 En kvinne med en ung datter som var besatt av en uren ånd, hørte om Ham, og hun kom og falt ned for føttene Hans. 26 Kvinnen var greker, syro-fønikisk av fødsel, og hun bad Ham om å drive demonen ut av hennes datter. 27 Men Jesus sa til henne: "La først barna bli mette, for det er ikke fint å ta barnas brød og kaste det til de små hundene." 28 Men hun svarte og sa til Ham: "Ja, Herre, men selv de små hundene under bordet spiser av barnas smuler." 29 Da sa Han til henne: "Siden du svarte slik, gå du bare av sted! Demonen har forlatt datteren din." 30 Og da hun var kommet til sitt hus, fant hun ut at demonen var borte, og at datteren hennes lå på sengen. 31 Igjen drog Han fra området ved Tyrus og Sidon. Og Han gikk midt gjennom området ved Dekapolis til Galilea-sjøen. 32 Da kom de til Ham med en som både var døv og hadde talefeil. Og de bønnfalt Ham om å legge hånden Sin på ham. 33 Og Han tok ham til side fra folkemengden og stakk fingrene Sine i ørene hans. Så spyttet Han og rørte ved tungen hans. 34 Og mens Han så opp mot himmelen, sukket Han og sa til ham: "Effata!" Det betyr: "Bli åpen!" 35 Straks ble ørene hans åpnet, tungebåndet hans ble løst, og han talte rent. 36 Så befalte Han dem at de ikke skulle fortelle det til noen. Men jo mer Han befalte dem det, dess mer gjorde de det kjent. 37 Og de var meget forundret og sa: "Han har gjort alle ting vel. Han gjør det slik at både de døve hører og de stumme taler." |