Lukasevangeliet 24 1 Men på den første dagen i uken, meget tidlig om morgenen, kom kvinnene til graven sammen med noen andre. De hadde med seg de krydderne de hadde gjort i stand. 2 Men de fant steinen rullet bort fra graven. 3 Da gikk de inn, men de fant ikke Herren Jesu legeme. 4 Mens de var i stor villrede over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær. 5 Da de ble redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden, sa disse mennene til dem: "Hvorfor søker dere etter Den Levende blant de døde? 6 Han er ikke her, men Han er oppstått! Husk på hvordan Han talte til dere da Han fremdeles var i Galilea, 7 da Han sa: "Menneskesønnen skal bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og på den tredje dag skal Han oppstå igjen." 8 Og de husket Hans ord. 9 Så vendte de tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena, Johanna, Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var sammen med dem, som fortalte alt dette til apostlene. 11 For apostlene hørtes kvinnenes ord ut som løst snakk, og de trodde ikke på dem. 12 Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge for seg selv. Han gikk tilbake og undret seg over det som var skjedd. 13 Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som hette Emmaus, som ligger seksti stadier fra Jerusalem. 14 De snakket sammen om alt det som hadde hendt. 15 Mens de slik talte sammen og drøftet dette, skjedde det at Jesus Selv kom nær og begynte å gå sammen med dem. 16 Men øynene deres ble holdt igjen, slik at de ikke skulle kjenne Ham. 17 Han sa til dem: "Hva er det dere går og snakker med hverandre om på veien, og hvorfor ser dere så sørgmodige ut?" 18 Den ene av dem, som hette Kleopas, svarte med å si til Ham: "Er Du den eneste fremmede i Jerusalem, og har Du ikke fått kjennskap til alt det som har hendt der i disse dagene?" 19 Han sa til dem: "Hva er det?" Da sa de til Ham: "Alt det som har hendt med Jesus fra Nasaret, En Mann som var en Profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket, 20 og hvordan yppersteprestene og rådsherrene våre overgav Ham til å bli dømt til døden og korsfestet Ham. 21 Men vi håpet at det var Han som skulle forløse Israel. Dessuten er det i dag den tredje dagen siden alt dette skjedde. 22 Ja, og noen kvinner iblant oss, som kom tidlig til graven, har oppskaket oss. 23 De hadde ikke funnet legemet Hans, men kom og sa at de hadde sett et syn av engler som sa at Han lever. 24 Noen av dem som var sammen med oss, gikk da til graven og fant det nøyaktig slik som kvinnene hadde sagt. Men Ham så de ikke." 25 Da sa Jesus til dem: "Hvor uforstandige dere er og trege av hjertet til å tro alt det som profetene har talt! 26 Måtte ikke Kristus lide alt dette og så gå inn til Sin herlighet?" 27 Idet Han begynte fra Moses og fra alle profetene, utla Han for dem alt det som er skrevet om Ham i alle Skriftene. 28 Så nærmet de seg landsbyen som de skulle til, og Han gav uttrykk for at Han ville gå lenger. 29 Men de holdt Ham tilbake og sa: "Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart omme." Han gikk da inn for å bli hos dem. 30 Og det skjedde mens Han satt til bords sammen med dem, at Han tok et brød, velsignet det og brøt det og gav det til dem. 31 Da ble øynene deres åpnet, og de kjente Ham igjen. Og Han ble usynlig for dem. 32 De sa til hverandre: "Brant ikke hjertet vårt i oss da Han talte med oss på veien, og da Han åpnet Skriftene for oss?" 33 Så brøt de opp med det samme og vendte tilbake til Jerusalem. Og de fant de elleve og dem som var sammen med dem, 34 og de sa: "Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon!" 35 De fortalte om det som hadde hendt på veien, og hvordan de gjenkjente Ham da Han brøt brødet. 36 Mens de fortalte om alt dette, stod Jesus Selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!" 37 Men de ble forskrekket og fylt av frykt, og trodde at de så en ånd. 38 Han sa til dem: "Hvorfor er dere forvirret? Og hvorfor oppstår tvilende tanker i deres hjerte? 39 Se hendene og føttene Mine, at det er Jeg. Ta på Meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at Jeg har." 40 Da Han hadde sagt dette, viste Han dem hendene og føttene Sine. 41 Men da de fortsatt ikke kunne tro på grunn av glede og undring, sa Han til dem: "Har dere noe mat her?" 42 Så gav de Ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake. 43 Han tok det og spiste det rett foran dem. 44 Så sa Han til dem: "Dette er de ord som Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene." 45 Og Han åpnet deres forstand så de kunne forstå Skriftene. 46 Så sa Han til dem: "Slik står det skrevet, og derfor var det nødvendig at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, 47 og at omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes i Hans navn for alle folkeslag. Dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om alt dette. 49 Se, Jeg sender Min Fars Løfte over dere. Men vent i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye." 50 Han førte dem ut like til Betania, og Han løftet hendene Sine og velsignet dem. 51 Mens Han velsignet dem, skjedde det at Han ble skilt fra dem og løftet opp til himmelen. 52 De falt ned og tilbad Ham og vendte så tilbake til Jerusalem med stor glede. 53 De var stadig i templet og priste og lovet Gud. Amen. |