Lukasevangeliet 18 1 Så fortalte Han dem en lignelse om å alltid være utholdende i bønn, og ikke bli trette. 2 Han sa: "I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud eller tok hensyn til noe menneske. 3 Det var en enke i den byen. Hun kom til ham og sa: Hjelp meg å få rett mot den jeg er i strid med. 4 Til å begynne med ville han ikke. Men til slutt sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, 5 vil jeg hjelpe henne til å få rett, fordi denne enken plager meg. Ellers vil hun slite meg ut ved stadig å komme hit." 6 Så sa Herren: "Hør hva den urettferdige dommeren sier! 7 Skal ikke Gud skaffe Sine utvalgte deres rett, de som roper til Ham dag og natt? Er Han ikke langmodig med dem? 8 Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen på jorden?" 9 Han fortalte også denne lignelsen til dem som stolte på seg selv at de var rettferdige, og som foraktet de andre: 10 "To mennesker gikk opp til templet for å be, den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver, urettferdige, ekteskapsbrytere eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken. Jeg gir tiende av alt jeg eier. 13 Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene sine mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, den andre ikke. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli fornedret. Og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet." 15 Så kom de til Ham med små barn for at Han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, truet de dem. 16 Men Jesus kalte dem til Seg og sa: "La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til. 17 Sannelig sier Jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal aldri komme inn i det." 18 Nå var det en rådsherre som spurte Ham og sa: "Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?" 19 Jesus svarte og sa til ham: "Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én, det er Gud. 20 Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, Du skal ikke vitne falskt, Hedre din far og din mor." 21 Han sa: "Alle disse budene har jeg holdt fra min ungdom av." 22 Da Jesus hørte dette, sa Han til ham: "Du mangler fortsatt én ting: Selg alt det du eier og del ut til de fattige, så skal du skal få en skatt i himmelen. Kom så og følg Meg!" 23 Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var meget rik. 24 Da Jesus så at han ble dypt bedrøvet, sa Han: "Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! 25 For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." 26 De som hørte det, sa: "Hvem kan da bli frelst?" 27 Men Han sa: "Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud." 28 Da sa Peter: "Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg." 29 Så sa Han til dem: "Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller brødre eller hustru eller barn for Guds rikes skyld, 30 som ikke skal få igjen mange ganger mer i den tiden som er nå, og evig liv i den kommende verden." 31 Så tok Han de tolv til side og sa til dem: "Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt. 32 For Han skal bli overgitt til hedningene og bli spottet og mishandlet og spyttet på. 33 De skal piske Ham og drepe Ham. Og på den tredje dag skal Han stå opp igjen." 34 Men de forstod ingenting av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det som ble sagt. 35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt det en blind mann ved veien og tigget. 36 Da han hørte at en stor folkemengde kom bortover veien, spurte han hva det skulle bety. 37 Så fortalte de ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi. 38 Og han ropte og sa: "Jesus, Davids Sønn, miskunn Deg over meg!" 39 De som gikk foran, truet ham da for at han skulle være stille. Men han ropte enda mer: "Davids Sønn, miskunn Deg over meg!" 40 Så stanset Jesus og befalte at den blinde skulle bli ført bort til Ham. Da han var kommet dit, spurte Han ham: 41 "Hva vil du Jeg skal gjøre for deg?" Han sa: "Herre, at jeg må få se." 42 Da sa Jesus til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." 43 Straks kunne han se, og han fulgte Jesus, og han æret Gud. Hele folket priste Gud da de så dette. |