Klagovisorna 3 1 Jeg er mannen som har sett elendigheten under Hans vredes stav. 2 Han har ledet meg, men lot meg vandre i mørke og ikke i lys. 3 Sannelig, mot meg Han har vendt Sin hånd igjen og igjen hele dagen. 4 Han ødela mitt kjøtt og min hud og brøt i stykker mine bein. 5 Han har beleiret meg og omringet meg med bitterhet og slit. 6 Han lot meg leve på mørke steder, lik dem som døde i eldgammel tid. 7 Han har murt meg inne, så jeg ikke kan komme ut. Han la tunge bronselenker på meg. 8 Selv når jeg skriker og roper, lukker Han min bønn ute. 9 Han har stengt mine veier med murer av tilhogd stein. Han har gjort stiene krokete for meg. 10 Han har vært for meg som en bjørn som ligger på lur, som en løve i bakhold. 11 Han ledet meg på avveier og rev meg i filler. Han lot meg ligge forlatt. 12 Han spente Sin bue og stilte meg opp som mål for pilen. 13 Han lot pilene fra Sitt kogger trenge inn til mine nyrer. 14 Jeg har blitt til latter blant hele mitt folk, deres spottevise for alle dager. 15 Han mettet meg med bitre vekster, Han gav meg malurt å drikke. 16 Han knuste mine tenner med småstein og trykket meg ned i støvet. 17 Du har støtt min sjel bort fra freden, jeg glemte det gode. 18 Jeg sa: "Min styrke og mitt håp til Herren er tapt." 19 Husk på min elendighet og mitt omflakkende liv, malurten og gallen! 20 Min sjel husker det sannelig ennå og faller sammen i meg. 21 Men dette vil jeg igjen legge meg på hjertet, derfor håper jeg. 22 Det er Herrens miskunn som er grunnen til at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet. 23 Den er ny hver morgen. Stor er Din trofasthet. 24 "Herren er min del," sier min sjel, "derfor håper jeg på Ham." 25 Herren er god mot dem som venter på Ham, mot den sjel som søker Ham. 26 Det er godt å vente i stillhet på Herrens frelse. 27 Det er godt for en mann å bære åk i sin ungdom. 28 Han skal sitte alene og være stille, når det er Han som har lagt det på ham. 29 Han skal bare trykke sin munn mot støvet. Kanskje det er håp. 30 Han skal vende sitt kinn til den som slår ham, og la seg mette med hån. 31 For Herren skal ikke støte bort for evig. 32 Selv om Han skaper sorg, skal Han likevel forbarme Seg etter Sin rike miskunn. 33 For det er ikke av hjertet Han trykker ned menneskenes barn og gir dem sorg. 34 Når noen lar alle fangene på jorden bli knust under sine føtter, 35 når noen fratar en mann rett, framfor Den Høyestes åsyn, 36 eller når noen gjør en mann urett når han har en sak for retten, vil da ikke Herren se det? 37 Hvem er den som taler, så det går i oppfyllelse, uten at det er Herren som har befalt det? 38 Går ikke både det onde og det gode ut fra Den Høyestes munn? 39 Hvorfor klager menneskene som lever, og en mann over sin syndestraff? 40 La oss ransake våre veier og granske dem, og vende tilbake til Herren! 41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen! 42 Vi har begått overtredelser og gjort opprør. Du har ikke tilgitt. 43 Du har hyllet Deg inn i vrede og forfulgt oss. Du har slått i hjel og ikke vist medynk. 44 Du har hyllet Deg inn i skyen, så ingen bønn kunne nå fram. 45 Du har gjort oss til skrap og avfall midt blant alle folkene. 46 Alle våre fiender gaper mot oss med sin munn. 47 Redsel og grav har kommet over oss, undergang og ødeleggelse. 48 Tårestrømmer renner ned fra mine øyne fordi mitt folks datter blir knust. 49 Mine øyne flommer, de slutter ikke, de holder ikke opp, 50 før Herren skuer ned fra himmelen og ser. 51 Mine øyne bringer smerte til min sjel på grunn av alle døtrene i min stad. 52 Mine fiender jaget meg som en fugl uten grunn. 53 De ville utrydde mitt liv i brønnen. De kastet steiner på meg. 54 Vannene flommet over mitt hode. Jeg sa: "Det er ute med meg." 55 Jeg påkalte Ditt navn, Herre, fra den dype brønnen. 56 Du hørte min røst: "Lukk ikke Ditt øre for mitt sukk, for mitt rop om hjelp." 57 Du var nær den dagen jeg kalte på Deg, og Du sa: "Frykt ikke!" 58 Herre, Du har ført saken for min sjel. Du har forløst mitt liv. 59 Herre, Du har sett den urett jeg har lidd. Døm i min sak! 60 Du har sett hele deres hevn, alle deres onde planer mot meg. 61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde planer mot meg, 62 hvordan mine fiender taler og mumler mot meg hele dagen. 63 Se hvordan de setter seg ned og hvordan de reiser seg opp. Jeg er deres spottevise. 64 La dem få gjengjeld, Herre, etter deres henders gjerning! 65 La dem få et dekke over sitt hjerte! Din forbannelse skal komme over dem. 66 Forfølg dem i vrede og ødelegg dem, så de ikke lenger finnes under Herrens himmel. |