Josua 9 1 Da alle kongene som var på denne siden av Jordan, i fjellene, i lavlandet og ved hele kysten til Storhavet mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, fikk høre om dette, da skjedde det: 2 De samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel, alle som en. 3 Men da de som bodde i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai, 4 gikk de listig fram. De gikk av sted og lot som de var utsendinger. De tok noen gamle sekker på eslene sine, gamle vinsekker som var revet og lappet sammen igjen, 5 og gamle og lappede sandaler på føttene sine, og de tok på seg noen gamle klesplagg. Alt brødet de hadde med som forsyninger, var tørt og oppsmuldret. 6 De gikk til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og til Israels menn: "Vi har kommet fra et land langt borte. Slutt derfor en pakt med oss!" 7 Da sa Israels menn til hevittene: "Kanskje dere bor her midt iblant oss, hvordan kan vi da slutte noen pakt med dere?" 8 Men de sa til Josva: "Vi er dine tjenere." Og Josva sa til dem: "Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?" 9 Så sa de til ham: "Dine tjenere har kommet fra et land langt borte, for Herren deres Guds navn skyld. For vi har hørt gjetordet om Ham og alt det Han gjorde i Egypt, 10 og alt det Han gjorde mot de to amoritt-kongene som var på den andre siden av Jordan, Sihon, Hesjbons konge, og Og, Basans konge, som bodde ved Asjtarot. 11 Derfor talte de eldste og alle som bor i landet vårt, til oss og sa: Ta med dere forsyninger til reisen, og gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt derfor en pakt med oss nå! 12 Dette brødet vårt var varmt da vi tok det med oss som forsyninger fra husene våre, den dagen vi drog av sted for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og oppsmuldret. 13 Disse vinsekkene som vi fylte, var nye. Og se, de er revnet. Disse klærne og sandalene våre er blitt gamle på grunn av den meget lange reisen." 14 Da tok Israels menn og smakte på noe av forsyningene deres, men de bad ikke om råd fra Herren. 15 Så sluttet Josva fred med dem og sluttet en pakt med dem så de skulle få leve. Høvdingene i menigheten sverget på dette sammen med dem. 16 Da det var gått tre dager etter at de hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboene deres og bodde like ved dem. 17 Så drog Israels barn videre og på den tredje dagen kom de til byene deres. Byene deres var Gibeon, Kefira, Be'erot og Kirjat-Jearim. 18 Men Israels barn slo dem ikke ned, for høvdingene i menigheten hadde sverget for dem ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten klaget mot høvdingene. 19 Da sa alle høvdingene til menigheten: "Vi har sverget for dem ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem nå. 20 Dette skal vi gjøre med dem: Vi vil la dem leve, så ikke vreden skal komme over oss på grunn av den ed vi sverget for dem." 21 Høvdingene sa til dem: "La dem leve, men la dem bli vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik høvdingene hadde lovt dem." 22 Så kalte Josva på dem, og han talte til dem og sa: "Hvorfor har dere lurt oss og sagt: Vi bor langt borte fra dere, når dere bor nær oss? 23 Derfor skal dere nå være forbannet, og ingen av dere skal slippe unna fra å være slaver, vedhoggere og vannbærere for min Guds hus." 24 Så svarte de Josva og sa: "Fordi tjenerne dine fikk klar beskjed om at Herren din Gud befalte Sin tjener Moses å gi dere hele landet og ødelegge for dere alle dem som bodde i landet, derfor fryktet vi veldig for våre liv for deres skyld, og har gjort dette. 25 Nå er vi her i din hånd. Gjør med oss slik det synes godt og riktig i dine øyne å gjøre med oss." 26 Slik gjorde han med dem: Han fridde dem fra Israels barns hånd, for at de ikke skulle drepe dem. 27 Den dagen gjorde Josva dem til vedhoggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det stedet Han ville utvelge. Slik er det helt til denne dag. |