Josua 8 1 Herren sa til Josva: "Vær ikke redd og bli ikke nedbrutt av frykt! Ta med deg hele stridsstyrken, bryt opp og dra opp mot Ai! Se, både kongen i Ai, folket hans, byen hans og landet hans har Jeg gitt i din hånd. 2 Du skal gjøre med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der. Bare byttet og buskapen skal dere ta som krigsbytte til dere selv. Legg et bakhold mot byen på baksiden av den!" 3 Så brøt Josva opp, sammen med hele stridsstyrken, for å dra opp mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen mektige krigere og sendte dem av sted om natten. 4 Han befalte dem og sa: "Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, på baksiden av byen. Trekk ikke langt bort fra byen, men hold dere klare, alle sammen. 5 Så vil jeg dra nærmere byen, sammen med alt folket som er sammen med meg. Da skal det skje: Når de kommer ut i møte med oss slik som første gang, skal vi flykte for dem. 6 For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: "De flykter for oss, slik som første gang." Derfor vil vi flykte for dem. 7 Så skal dere rykke fram fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud skal overgi den i deres hånd. 8 Da skal det skje: Når dere har inntatt byen, skal dere sette den i brann. Etter Herrens ord skal dere gjøre det. Se, jeg har befalt dere dette." 9 Derfor sendte Josva dem av sted. De drog for å legge seg i bakhold, og de holdt seg mellom Betel og Ai, på vestsiden av Ai. Men Josva holdt seg midt blant folket den natten. 10 Morgenen etter stod Josva tidlig opp og mønstret folket. Så drog han, han og de eldste i Israel, foran folket opp mot Ai. 11 Hele stidsstyrken som var sammen med ham, drog opp og nærmet seg. De kom rett foran byen og slo leir på nordsiden av Ai. Det lå en dal mellom dem og Ai. 12 Så tok han omlag fem tusen menn og lot dem legge seg i bakhold mellom Betel og Ai, på vestsiden av byen. 13 Da de hadde fylket folket, hele enheten som var på nordsiden av byen, og baktroppen på vestsiden av byen, gikk Josva samme natt midt ned i dalen. 14 Da kongen i Ai så det, skjedde det: Mennene i byen skyndte seg, de stod tidlig opp og gikk ut for å møte Israel til strid, han og hele folket hans, på et fastsatt sted foran sletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham på baksiden av byen. 15 Josva og hele Israel lot som de ble slått av dem, og de flyktet på veien bort mot ørkenen. 16 Så ble hele folket i Ai kalt sammen for å forfølge dem. Og de forfulgte Josva og ble ført langt bort fra byen. 17 Det var ikke en mann igjen i Ai eller i Betel, som ikke drog ut etter Israel. Så lot de byen ligge åpen etter seg og forfulgte Israel. 18 Da sa Herren til Josva: "Spydet du har i hånden, skal du rekke ut mot Ai, for Jeg vil gi den i din hånd." Og Josva rakte spydet han hadde i hånden, ut mot byen. 19 De som lå i bakhold rykket hurtig fram fra sin plass. Da han rakte ut hånden, sprang de straks inn i byen og inntok den, og de skyndte seg å sette byen i brann. 20 Da mennene i Ai snudde seg tilbake, så de, og se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke krefter til å flykte verken den ene veien eller den andre veien, og det folket som hadde flyktet ut i ørkenen, vendte seg nå mot forfølgerne sine. 21 Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen og at røyken fra byen steg opp, vendte de tilbake og slo ned mennene fra Ai. 22 Imens kom de andre imot dem ut fra byen. På den måten ble de fanget midt mellom israelittene, noen på den ene siden og noen på den andre siden. Og de slo dem ned, slik at de ikke lot noen av dem bli levende igjen eller få flykte. 23 Men kongen i Ai tok de levende, og førte ham fram for Josva. 24 Israel slo i hjel alle dem som bodde i Ai. De slo dem ute på slagmarken, der ute i ørkenen hvor de hadde forfulgt dem. Da de var ferdige med det, og de alle var falt for sverdets egg til det ikke var flere igjen, skjedde det: Alle israelittene vendte tilbake til Ai og slo den med sverdets egg. 25 Slik ble det: Alle som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen, alle som bodde i Ai. 26 For Josva trakk ikke tilbake den hånden han brukte til å løfte spydet, før han hadde slått ned alle dem som bodde i Ai. 27 Bare buskapen og hærfanget fra denne byen tok Israel som krigsbytte til seg selv, etter Herrens ord, slik Han hadde befalt Josva. 28 Så brente Josva opp Ai og gjorde den til en haug for all tid, et øde sted til denne dag. 29 Kongen i Ai lot han henge i et tre til kvelden kom. Så snart solen var gått ned, befalte Josva at de skulle ta liket hans ned fra treet, kaste det ved inngangen til byporten og kaste opp en stor haug med steiner over det. Og den ligger der til denne dag. 30 Nå bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet, 31 slik Herrens tjener Moses hadde befalt Israels barn, som det står skrevet i Moses' lovbok: Et alter av hele steiner, som ingen mann har brukt jernredskap på. På det bar de fram brennoffer og fredsoffer til Herren. 32 Der skrev han på steinene en avskrift av Moses' lov, den han hadde skrevet i Israels barns nærvær. 33 Så stilte hele Israel seg med sine eldste, oppsynsmenn og dommere på hver side av arken. Foran dem var prestene av levittene, som bar Herrens paktsark. Både den fremmede og den som var født blant dem, var til stede. Den ene halvparten av dem stod foran Garisim-fjellet, og den andre halvparten stod foran Ebal-fjellet, slik Herrens tjener Moses tidligere hadde befalt at de skulle velsigne folket Israel. 34 Etter dette leste han alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, etter alt det som er skrevet i Lovboken. 35 Det var ikke et eneste ord av alt det Moses hadde befalt, som ikke Josva leste opp for hele Israels forsamling, med kvinner, små barn og de fremmede som bodde midt iblant dem. |