Josua 5 1 Da alle amoritt-kongene på vestsiden av Jordan og alle kanaaneer-kongene ved havet hørte at Herren hadde latt vannet i Jordan tørke opp foran Israels barn, helt til vi hadde kommet over, da ble de motløse i hjertet. De hadde ikke lenger noe mot i seg til å gjøre motstand i møte med Israels barn. 2 På den tiden sa Herren til Josva: "Lag deg flintkniver og omskjær Israels sønner på ny, for annen gang." 3 Så laget Josva seg flintkniver og omskar Israels sønner ved forhudenes haug. 4 Dette er grunnen til at Josva omskar dem: Hele folket som drog ut fra Egypt og som var av hankjønn, alle stridsmennene, var døde på veien gjennom ørkenen etter at de hadde dratt ut av Egypt. 5 For hele det folket som drog ut, hadde blitt omskåret, men hele det folket som var blitt født i ørkenen, på reisen etter at de drog ut av Egypt, hadde ikke blitt omskåret. 6 For Israels barn vandret førti år i ørkenen, helt til alle stridsmennene av folket som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke var lydige mot Herrens røst. Det var for dem Herren sverget at Han ikke ville vise dem det landet som Herren hadde sverget for fedrene deres at Han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning. 7 Så omskar Josva sønnene deres, dem Han hadde reist opp etter dem. For de var uomskåret siden de ikke var blitt omskåret på veien. 8 Da de var ferdige med å omskjære hele folket, holdt de seg i ro hos seg selv i leiren til de hadde kommet seg. 9 Så sa Herren til Josva: "Denne dagen har Jeg veltet av dere skammen fra Egypt." Derfor er dette stedet kalt Gilgal helt til denne dag. 10 Mens Israels barn lå i leir i Gilgal, holdt de påske på den fjortende dagen i måneden, om kvelden, på slettene ved Jeriko. 11 Dagen etter påsken spiste de av landets grøde, usyret brød og tørket korn, på nøyaktig den samme dagen. 12 På denne dagen opphørte mannaen, etter at de hadde spist av landets grøde. Israels barn fikk ikke lenger manna, men de spiste av grøden fra Kanaans land det året. 13 Da Josva var ved Jeriko, skjedde det at han løftet blikket og så, og se, en Mann stod rett overfor ham med et trukket sverd i hånden Sin. Josva gikk bort til Ham og sa til Ham: "Er Du med oss eller med fiendene våre?" 14 Da sa Han: "Nei, men Jeg er Høvdingen for Herrens hær. Nå er Jeg kommet." Og Josva falt til jorden på sitt ansikt og tilbad. Så sa han til Ham: "Hva sier min Herre til Sin tjener?" 15 Da sa Høvdingen over Herrens hær til Josva: "Ta sandalen av foten din, for stedet hvor du står, er hellig." Og Josva gjorde det. |