Job 23 1 Da tok Job til orde og sa: 2 "Selv i dag er min klage bitter. Min hånd hviler tungt over mine stønn. 3 Om jeg bare kunne forstå, så jeg kunne finne Ham, og komme fram til Hans trone. 4 Da ville jeg legge saken fram for Hans åsyn, og min munn skulle være full av beviser. 5 Jeg vil da få kjenne de ordene Han vil gi meg til svar, og forstå hva Han vil si til meg. 6 Ville Han da føre sak mot meg i Sin store kraft? Nei! Han ville lytte til meg. 7 Der kunne den oppriktige bevise sin rett overfor Ham, og jeg skulle bli utfridd fra min Dommer for evig. 8 Se, jeg går mot øst, men Han er ikke der, og mot vest, men jeg kan ikke merke Ham. 9 Gjør Han Sin gjerning på venstre side, får jeg ikke øye på det. Vender Han Seg mot høyre, kan jeg ikke se det. 10 Men Han kjenner den veien jeg tar. Når Han prøver meg, skal min utgang bli som gullet. 11 Min fot har med fasthet fulgt Hans spor. Jeg har holdt fast på Hans vei uten å vike av. 12 Jeg har ikke forlatt budene som ble talt ved Hans lepper. Ordene fra Hans munn har jeg tatt vare på framfor min egen lov. 13 Men Han er Én, og hvem kan få Ham til å vende om? Hva Hans sjel begjærer, det gjør Han. 14 For Han fullfører det som er fastsatt for meg, og av alt det er det mye hos Ham. 15 Derfor er jeg forferdet foran Hans åsyn. Når jeg tenker på alt dette, skjelver jeg for Ham. 16 For Gud gjør mitt hjerte matt, og Den Allmektige forferder meg, 17 fordi jeg ikke ble brakt til taushet før mørket kom, så Han kunne skjule det dype mørke for mitt ansikt. |