Job 22 1 Da tok temanitten Elifas til orde og sa: 2 "Kan vel en mann være til nytte for Gud, selv om den kloke kan være til nytte for seg selv? 3 Er det til behag for Den Allmektige at du er rettferdig, er det noen vinning at du holder dine veier ulastelige? 4 Er det på grunn av din gudsfrykt Han tukter deg og stiller deg til doms? 5 Er ikke din ondskap stor, og er ikke dine misgjerninger uten grenser? 6 For du har jo tatt pant fra dine brødre uten grunn, og tatt klærne fra de nakne. 7 Den trette gav du ikke vann å drikke, og du holdt brødet borte fra de sultne. 8 Landet tilhørte en mann med makt, og den som blir høyt æret, fikk bo i det. 9 Enker sendte du tomhendte bort, og du knuste hendene på de farløse. 10 Derfor er det snarer rundt deg overalt, og plutselig gripes du av angst 11 eller mørke, så du ikke kan se. Vannflommene dekker deg. 12 Er ikke Gud i den høye himmel? Og se de største stjernene, hvor opphøyet de er. 13 Du sier: "Hva vet Gud? Kan Han vel dømme gjennom det dype mørket? 14 Tykke skyer dekker Ham, så Han ikke kan se. Han vandrer på himmelens rand." 15 Vil du holde fast på den endeløse veien som ondskapens menn har vandret på, 16 de som ble revet bort før tiden? Deres grunnvoll ble feid bort i flommen, 17 de som sa til Gud: "Vik fra oss! For hva kunne vel Den Allmektige gjøre for dem?" 18 Likevel var det Han som fylte deres hus med det gode. Men de ugudeliges råd er langt borte fra meg. 19 De rettferdige ser det og gleder seg, og de skyldfrie ler av dem: 20 "Sannelig, våre motstandere er utslettet, og ilden har fortært alt de har igjen." 21 Forlik deg med Ham og få fred. Ved det skal det gode bli deg til del. 22 Jeg ber deg, ta imot loven fra Hans munn, og ta vare på Hans ord i ditt hjerte! 23 Hvis du vender om til Den Allmektige, skal du bli oppbygget, men du må få misgjerning langt bort fra dine telt. 24 Legg bare ditt gull i støvet og gullet fra Ofir blant steinene i bekken. 25 Så skal Den Allmektige være ditt gull og det ypperste sølv for deg. 26 For da skal du ha din glede i Den Allmektige og løfte ditt ansikt mot Gud. 27 Du skal be til Ham, Han skal høre deg, og du skal innfri dine løfter. 28 Beslutter du noe, skal det stå fast for deg. Og lys skal skinne over dine veier. 29 Når de fornedrer deg, sier du: "Opphøyelse." Han frelser den som slår øynene ned. 30 Han vil til og med utfri den som ikke er skyldfri. Ja, han skal bli utfridd ved dine henders renhet." |