Job 2 1 Dette skjedde en dag da Guds sønner igjen kom for å stille seg fram for Herren. Sammen med dem kom også Satan for å stille seg fram for Herren. 2 Herren sa til Satan: "Hvor kommer du fra?" Satan svarte Herren og sa: "Fra å flakke omkring på jorden, og fra å vandre fram og tilbake på den." 3 Da sa Herren til Satan: "Har du vendt ditt hjerte mot Min tjener Job? For det er ingen som ham på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde. Ennå står han fast i sin ulastelighet, selv om du egget Meg til å ødelegge ham uten grunn." 4 Da svarte Satan Herren og sa: "Hud for hud! Men alt det en mann har, vil han gi for sitt liv. 5 Men rekk ut Din hånd og rør ved hans bein og hans kjøtt, så vil han helt sikkert forbanne Deg rett framfor Ditt åsyn." 6 Herren sa til Satan: "Se, han er i din hånd, men spar hans liv." 7 Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn, og slo Job med smertefulle byller fra isse til fotsåle. 8 Han tok seg et potteskår som han skrapte seg med, mens han satt midt i askehaugen. 9 Da sa hans hustru til ham: "Står du fortsatt fast i din ulastelighet? Forbann Gud og dø!" 10 Men han svarte henne: "Du taler som en av de dåraktige kvinnene. Er det bare det gode vi skal ta imot fra Gud, og ikke også det onde?" I alt dette syndet ikke Job med sine lepper. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om alt det onde som var kommet over ham, kom hver av dem fra sitt eget sted, temanitten Elifas, sjuhitten Bildad og na'amanitten Sofar. For de hadde avtalt at de skulle komme for å sørge sammen med ham og trøste ham. 12 Da de løftet blikket et stykke borte fra og ikke kunne kjenne ham igjen, løftet de røsten og gråt. Hver enkelt av dem flerret kappen sin og kastet støv opp mot himmelen over hodet sitt. 13 Så satte de seg ned på jorden sammen med ham i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at lidelsen hans var meget tung. |