Jeremia 48 1 Om Moab: Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Ve Nebo! For den er lagt øde, Kirjatajim er blitt til skamme og inntatt. Festningstårnet er blitt til skamme og slått med forferdelse. 2 Moab skal ikke lenger lovprises. I Hesjbon har de planlagt noe ondt mot henne: "Kom, la oss utrydde henne som folkeslag." Også Madmen skal bli stille. Sverdet skal forfølge deg. 3 Det lyder klagerop fra Horonajim: "Herjing og stor ødeleggelse!" 4 Moab er ødelagt. Skrikene fra hennes små kan høres. 5 For i stigningen til Luhit går de oppover med kraftig gråt. For i nedstigningen fra Horonajim har fienden hørt rop om ødeleggelse. 6 "Flykt, redd livet!" Vær som eineren i ødemarken. 7 Fordi du stolte på dine egne gjerninger og på dine egne skatter, skal du også bli hærtatt. Kamosj skal gå bort i fangenskap, hans prester og hans fyrster skal gå sammen med ham. 8 Ødeleggeren skal komme mot hver by. Ingen skal slippe unna. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt. 9 Gi vinger til Moab, så hun kan fly bort og komme seg unna. For hennes byer skal legges øde, og ingen skal bo i dem. 10 Forbannet være den som gjør Herrens verk med svik, og forbannet være den som holder sitt sverd tilbake fra blod! 11 Moab har hvilt trygt fra sin ungdom. Han har ligget i ro og godgjort seg, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og han har heller ikke gått i fangenskap. Derfor har han bevart sin smak, og duften har ikke forandret seg. 12 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da Jeg skal sende ham vintappere som skal helle ham ut, tømme hans kar og knuse deres krukker. 13 Da skal Moab skamme seg over Kamosj, slik Israels hus skammet seg over Betel som var deres tillit. 14 Hvordan kan dere si: "Vi er mektige og sterke stridsmenn"? 15 Moab er ødelagt, og de drar opp til hennes byer. Hans beste unge menn drar ned for å slaktes, sier Kongen. Hans navn er hærskarenes Herre. 16 Moabs undergang er kommet nær, og det onde kommer svært brått. 17 Klag over ham, alle dere som bor omkring ham. Alle dere som kjenner hans navn, si: "Se hvordan den sterke herskerstaven er brukket, den herlige staven." 18 Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet og sitt i tørken! For den som ødelegger Moab, har kommet opp mot deg, han legger dine festninger øde. 19 Du som bor i Aroer, still deg ved veien og hold utkikk! Spør ham som flykter og henne som slipper unna, si: "Hva har skjedd?" 20 Moab er blitt til skamme, for han er knust. Klag og skrik! Fortell det i Arnon at Moab er ødelagt. 21 En rettferdig dom er kommet over slettelandet, over Holon, Jahsa og Mofa'at, 22 over Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim, 23 over Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon, 24 over Kerijot, Bosra og alle byene i landet Moab, både fjern og nær. 25 Moabs horn er hogd av, og hans arm er brukket, sier Herren. 26 Gjør ham drukken, fordi han har opphøyet seg mot Herren. Moab skal velte seg i sitt spy, også han skal bli til latter. 27 For var ikke Israel til latter for deg? Ble han grepet blant tyver, siden du rister på hodet hver gang du taler om ham? 28 Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippen! Bli lik duen som bygger sitt rede i sidene av kløftens gap. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet, en veldig stolthet, om hans hovmod, ja, hans oppblåste stolthet, og om hans opphøyde hjerte. 30 Jeg kjenner hans vrede, sier Herren, men det er ikke rett. Hans skryt er bare tom tale. 31 Derfor klager Jeg over Moab, ja, Jeg roper for hele Moabs skyld. Jeg sukker over mennene fra Kir-Heres. 32 Du vintre fra Sibma! Jeg gråter over deg med Jasers gråt. Dine ranker nådde ut over havet. De rakk helt til Jasers hav. Men det kommer en ødelegger over din sommerfrukt og din vinhøst. 33 Glede og fryd blir borte fra den fruktbare marken og fra landet Moab. Jeg har gjort slutt på vinen fra vinpressen. Ingen skal tråkke den med gledesrop. Gledesrop er ikke gledesrop mer. 34 Det lyder et rop fra Hesjbon helt til El'ale, ja helt til Jahas. De lar sin røst høre fra Soar til Horonajim og helt til Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemark. 35 Så sier Herren: Jeg skal gjøre ende på den som bærer fram offer på offerhaugene i Moab og som brenner røkelse for sine guder. 36 Derfor klager Mitt hjerte som fløyter over Moab, og Mitt hjerte klager som fløyter over mennene fra Kir-Heres. Derfor skal alle rikdommene de har skaffet seg, gå tapt. 37 For hvert hode er skallet og hvert skjegg raket. Alle hender er flerret opp, og hoftene er dekket med sekkestrie. 38 På alle hustakene i Moab og på alle torgene der er det bare et eneste klagerop. For Jeg har knust Moab som et kar som ingen vil ha, sier Herren. 39 "Å, hvor hun er knust," hyler de. Å, hvordan Moab skamfull har vendt ryggen til! Så skal Moab bli til latter og til skrekk for alle omkring henne. 40 For så sier Herren: Se, en skal styrte ned som en ørn og spre sine vinger over Moab. 41 Keriot blir inntatt, og festningene blir besatt. På den dagen skal hjertet til de mektige i Moab bli som hjertet til en kvinne i fødselsveer. 42 Moab skal ødelegges som folk, fordi han opphøyet seg mot Herren. 43 Redsel, grav og snare skal komme over deg, du som bor i Moab, sier Herren. 44 Den som flykter fra redselen, skal falle i graven, og den som klyver opp av graven, skal fanges i snaren. For Jeg skal føre regnskapets år over henne, ja over Moab, sier Herren. 45 De som flykter, skal stå kraftløse i skyggen av Hesjbon. For ild skal fare ut fra Hesjbon og en flamme midt ut fra Sihon, og den skal fortære Moabs tinning og issen på den larmende ætt. 46 Ve deg, Moab! Folket i Kamosj er fortapt. For dine sønner og døtre er ført i fangenskap. 47 Men Jeg skal føre de bortførte av Moab tilbake i de siste dager, sier Herren. Her ender dommen over Moab. |