Jeremia 33 1 Igjen kom Herrens ord til Jeremia, mens han fremdeles var innesperret i vaktgården, og det lød slik: 2 Så sier Herren som har dannet henne, Herren som har formet henne, så Han kunne grunnfeste henne, Herren er Hans navn: 3 Kall på Meg, så skal Jeg svare deg og vise deg store og utilgjengelige ting, ting du ikke kjenner. 4 For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne staden og husene til Judas konger, som er revet ned for å gi vern mot beleiringsvollene og sverdet: 5 De kommer for å stride mot kaldeerne, men det fører bare til at stedene deres blir fylt av likene til de mennene Jeg skal slå i hjel i Min vrede og Min harme. Jeg har skjult Mitt åsyn for denne staden på grunn av all deres ondskap. 6 Se, Jeg får sårene til å gro hos henne og gir legedom. Jeg helbreder dem og åpenbarer for dem en rikdom av fred og sannhet. 7 Jeg skal føre de bortførte av Juda tilbake og de bortførte fangene av Israel, og Jeg skal gjenoppbygge dem slik som ved begynnelsen. 8 Jeg skal rense dem fra all deres misgjerning som de har gjort og syndet mot Meg, og Jeg skal tilgi alle deres misgjerninger som de har gjort og syndet mot Meg og all overtredelse mot Meg. 9 Da skal hun være Meg et navn til fryd, lovprisning og ære for alle folkeslagene på jorden, når de får høre om alt det gode Jeg gjør for dem. De skal frykte og skjelve for all den godheten og all den freden som Jeg skal gi henne. 10 Så sier Herren: Dere sier om dette stedet: "Det er øde, uten mennesker og dyr." Men på dette stedet, i byene i Juda, på gatene i Jerusalem som ligger øde, uten mennesker, uten noen som bor der og uten dyr, der skal det igjen høres 11 røsten av fryd og røsten av glede, røsten av brudgom og røsten av brud, røsten av de som sier: Pris hærskarenes Herre, for Herren er god, for Hans barmhjertighet varer evig. De skal komme med takkoffer til Herrens hus. For Jeg skal gjøre ende på landets fangeskap, som i begynnelsen, sier Herren. 12 Så sier hærskarenes Herre: På dette stedet som ligger øde, uten mennesker og dyr, og i alle byene der, skal det igjen være beiter der hyrdene kan la flokkene sine legge seg til hvile. 13 I byene i fjellene, i byene i lavlandet, i byene i Sør og i Benjamins land, på stedene rundt Jerusalem og i byene i Juda skal flokkene igjen gå forbi, mens han som teller dem, har hånd med dem, sier Herren. 14 Se, de dager kommer, sier Herren, da Jeg skal stadfeste det gode som Jeg har lovt Israels hus og Judas hus: 15 I de dager og på den tiden skal Jeg la Rettferdighetens Spire spire fram fra David. Han skal gjøre rett og rettferdighet i landet. 16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem bo trygt. Og dette er navnet hun skal kalles med: HERREN, VÅR RETTFERDIGHET. 17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann som skal sitte på tronen til Israels hus. 18 Heller ikke skal de levittiske prestene mangle noen mann som skal bære fram brennoffer for Mitt åsyn, som skal la grødeofferet gå opp i røyk og ofre slaktoffer alle dager. 19 Herrens ord kom til Jeremia, og det lød: 20 Så sier Herren: Hvis dere kan bryte Min pakt med dagen og Min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt til rette tid, 21 da skal Min pakt også med Min tjener David bli brutt, så han ikke skal få en sønn som skal være konge på hans trone. Da skal også Min pakt med Mine tjenere levittene, prestene, bli brutt. 22 Men slik himmelens hærskare ikke kan telles, og sanden ved havet ikke kan måles, slik skal Jeg gjøre dem tallrike, Min tjener Davids ætt og levittene som tjener Meg. 23 Igjen kom Herrens ord til Jeremia, og det lød slik: 24 Har du ikke lagt merke til hva dette folket har talt da de sa: "De to slektene som Herren hadde utvalgt, har Han også forkastet." Slik har de foraktet Mitt folk, som om det aldri mer skulle være et folkeslag i deres øyne. 25 Så sier Herren: Hvis ikke Min pakt med dagen og natten står fast, og hvis Jeg ikke har fastsatt lover for himmelen og jorden, 26 da skal Jeg også forkaste Jakobs ætt og Min tjener David, så Jeg ikke skal ta noen av hans ætt til å være herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men Jeg skal gjøre ende på deres fangenskap, og Jeg skal forbarme Meg over dem. |