Jeremia 20 1 Pasjkur, Immers sønn, presten som også var den øverste tilsynsmannen i Herrens hus, hørte at Jeremia profeterte disse ordene. 2 Da slo Pasjkur profeten Jeremia og satte ham fast i blokken som var i den øvre Benjaminporten, som var ved Herrens hus. 3 Neste dag skjedde det at Pasjkur slapp Jeremia ut av blokken. Da sa Jeremia til ham: "Herren har ikke kalt deg med navnet Pasjkur, men Magor-Missabib." 4 For så sier Herren: Se, Jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med dine øyne. Jeg skal overgi hele Juda i babyloner-kongens hånd, og han skal føre dem bort som fanger til Babylon og slå dem i hjel med sverdet. 5 Jeg skal også overgi all rikdommen i denne staden, sammen med hele avlingen og alt det verdifulle som er der. Alle skattene til Judas konger skal Jeg overgi i deres fienders hånd, og de skal plyndre dem, gripe dem og føre dem til Babylon. 6 Og du, Pasjkur, og alle som bor i ditt hus, dere skal gå i fangenskap. Du skal komme til Babylon, og der skal du dø og bli begravet, du og alle dine venner, dem du har profetert løgn for. 7 Herre, Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg, og Du fikk overmakten. Jeg blir gjort til latter hver dag. Alle spotter meg. 8 For når jeg taler, må jeg skrike. Jeg roper: "Vold og ødeleggelse!" For hele dagen ble Herrens ord til spott og latter for meg. 9 Da sa jeg: "Jeg vil ikke lenger huske Ham og ikke tale mer i Hans navn." Men da kom det en brennende ild i mitt hjerte, stengt inne i mine bein. Jeg slet for å holde det tilbake, men jeg klarte det ikke. 10 For jeg hørte mange tale om noe ondt: "Redsel på hver side!" "Bare meld fra," sier de, "ja, vi vil melde ham." Hver mann jeg hadde fred med, voktet på meg for å se om jeg snublet, og de sa: "Kanskje han lar seg lokke. Da skal vi få overmakten over ham, og vi skal ta hevn over ham." 11 Men Herren er med meg, som Den mektige og Den fryktinngytende. Derfor er det mine forfølgere som skal snuble, og de skal ikke få overmakten. De skal bli grundig til skamme, for de er ikke kloke. Det er en evig vanære som ikke skal bli glemt. 12 Men hærskarenes Herre, Du som prøver den rettferdige og som ser nyrer og hjerte, la meg se Din hevn over dem! For jeg har lagt min sak åpent fram for Deg. 13 Syng for Herren! Lov Herren! For Han har fridd den fattiges liv ut av grepet til dem som gjør ondt. 14 Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet! 15 Forbannet være den mannen som kom med den gode nyheten til min far og sa: "Et guttebarn er født deg!" Han gjorde ham svært glad. 16 Må den mannen være som de byene Herren lot rase sammen uten å vise medynk. La ham høre skriket om morgenen og krigsropet ved middagstid! 17 For han drepte meg ikke i mors liv, så min mor kunne bli min grav, så hennes morsliv alltid kunne være stort. 18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv bare for å se strev og sorg, så mine dager skulle fullføres i skam? |