Jeremia 18 1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, og det lød slik: 2 "Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, og der skal Jeg la deg høre Mine ord." 3 Da gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, der var han og gjorde sitt arbeid på dreieskiven. 4 Det karet han laget av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd. Derfor laget han det om igjen til et annet kar, slik det var rett i pottemakerens øyne å lage det. 5 Da kom Herrens ord til meg, og Han sa: 6 Israels hus, kan ikke Jeg gjøre med dere som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i Min hånd, Israels hus. 7 En gang taler Jeg om et folkeslag og om et kongerike, om å rykke opp og rive ned og la det bli ødelagt, 8 men hvis det folkeslaget Jeg har talt imot, vender om fra sin ondskap, da angrer Jeg det onde som Jeg tenkte å gjøre med det. 9 En annen gang taler Jeg om et folkeslag og om et kongerike, om å bygge og plante det. 10 Men hvis det gjør det som er ondt i Mine øyne så det ikke lyder Min røst, da angrer Jeg det gode som Jeg hadde sagt at Jeg ville gjøre mot det. 11 Tal derfor nå til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem, og si: Så sier Herren: Se, Jeg utformer noe ondt og legger en plan mot dere. Vend nå om, hver og en, fra sin onde vei, og gjør deres veier og deres gjerninger bedre. 12 Men de sier: "Det er håpløst! Derfor vil vi følge våre egne tanker, og hver og en av oss vil følge sitt eget harde og onde hjerte." 13 Derfor, så sier Herren: Spør nå blant hedningefolkene: Hvem har hørt slikt som dette? Jomfruen Israel har gjort noe svært grusomt. 14 Forlater vel snøen bergflatene i Libanon? Kan det kalde vannet svikte, det som kommer strømmende langt borte fra. 15 Men Mitt folk har glemt Meg, de har brent røkelse for tomme avguder. De har snublet på sine veier, de eldgamle stier, så de vandrer på stier og ikke på hovedveien. 16 Slik la de sitt land øde og gjorde det til evig spott. Hver den som går forbi det, forskrekkes og rister på hodet. 17 Jeg skal spre dem som en østavind framfor fienden. Jeg skal vende dem ryggen, ikke ansiktet, på deres ulykkes dag. 18 Da sa de: "Kom og la oss legge planer mot Jeremia. For loven er ikke gått tapt fra presten, og ikke råd fra den vise, og ikke ord fra profeten. Kom og la oss bruke tungen til å angripe ham, og la oss ikke bry oss om noen av hans ord." 19 Lytt på meg, Herre, og hør hva de sier, de som strider mot meg. 20 Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en dyp grav for mitt liv. Husk at jeg stod for Ditt åsyn for å tale til det gode for dem, for å vende Din vrede bort fra dem. 21 Overgi derfor deres barn til hungersnøden, og overgi dem til sverdets vold! La deres hustruer bli barnløse og enker! La deres menn rammes av døden, deres unge menn bli slått i hjel ved sverdet i strid! 22 La skrik høres fra husene deres, når Du plutselig fører en røverflokk over dem. For de har gravd en dyp grav for å fange meg og lagt snarer for mine føtter. 23 Men Du, Herre, kjenner hele deres råd imot meg, for å drepe meg. Gi ingen soning for deres misgjerning, og utslett ikke deres synd fra å være for Ditt åsyn! Men la dem bli styrtet ned foran Ditt åsyn! Grip inn mot dem i Din vredes tid. |