Jeremia 16 1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik: 2 Du skal ikke ta deg en hustru, og du skal ikke få sønner eller døtre på dette stedet. 3 For så sier Herren om de sønnene og døtrene som fødes på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som blir far til dem i dette landet: 4 De skal dø av grusomme sykdommer. Ingen skal sørge over dem, og de skal ikke bli begravet. Men de skal være som avfall på jorden. De skal få sin ende ved sverd og hungersnød. Likene av dem skal bli til føde for fuglene under himmelen og for villdyrene på jorden. 5 For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, og gå ikke for å sørge og jamre over dem. For Jeg har tatt Min fred bort fra dette folket, sier Herren, både miskunnheten og barmhjertigheten. 6 Både store og små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet. De skal ikke sørge over dem, eller kutte seg opp eller rake seg skallet på grunn av dem. 7 De skal ikke bryte brød og gi dem for å trøste dem i sorgen over en som er død. Heller ikke skal de gi dem noe trøstens beger for sin far eller mor. 8 Du skal ikke gå inn i et hus der det er fest, for å sitte sammen med dem der og spise og drikke. 9 For så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, rett foran dine øyne og i dine dager skal Jeg ta bort lyden av fryd og glede, lyden av brudgom og brud, fra dette stedet. 10 Det skal skje: Når du forkynner alle disse ordene for dette folket og de sier til deg: "Hvorfor har Herren gitt bud om hele denne store ulykken over oss? Hva er vår misgjerning? Hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?" 11 da skal du si til dem: Fordi deres fedre forlot Meg, sier Herren, har de fulgt andre guder og dyrket dem og tilbedt dem. Men Meg har de forlatt, og Min lov har de ikke holdt. 12 Dere har gjort enda mer ondt enn deres fedre, for se, hver mann blant dere følger sitt eget onde hjerte, så han ikke hører på Meg. 13 Derfor skal Jeg kaste dere ut av dette landet og bort til et land som dere ikke kjenner, verken dere eller deres fedre. Der skal dere dyrke andre guder dag og natt, der skal Jeg ikke vise dere nåde. 14 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: "Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra landet Egypt," 15 men: "Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra landet i Nord og fra alle landene Han hadde drevet dem bort til." For Jeg skal føre dem tilbake til deres land, det Jeg gav deres fedre. 16 Se, Jeg skal sende bud på mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem opp. Etter det skal Jeg sende bud på mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver høyde, og ut fra hulene i klippene. 17 For Mine øyne farer over alle deres veier. De er ikke skjult for Mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke skjult for Mine øyne. 18 Men først skal Jeg gi dobbelt gjengjeld for deres misgjerning og deres synd, for de har vanhelliget Mitt land med sine livløse og avskyelige avguder, og de har fylt Min arv med sine styggedommer. 19 Herre, min styrke og min sterke borg, min tilflukt i trengselens tid, hedningefolkene skal komme til Deg fra jordens ender og si: "Sannelig, bare løgn har våre fedre arvet, bare tomhet som ikke har noen hjelp å gi." 20 Kan et menneske lage seg guder? De er jo ikke guder. 21 Derfor, se, denne gangen skal Jeg la dem få kjenne, Jeg skal la dem få kjenne Min hånd og Min makt. De skal kjenne at Mitt navn er Herren. |