Hebreerbrevet 12 1 Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, 2 mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone. 3 For se på Ham som har holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og motløse i deres sjeler. 4 Dere har ennå ikke stått imot så det har ført til blodsutgytelse mens dere kjemper mot synden. 5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt! Bli heller ikke motløs når du refses av Ham. 6 For den Herren elsker, den tukter Han, og Han hudstryker hver sønn Han tar seg av. 7 Når dere må holde ut tukt, så er det Gud som behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter? 8 Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner. 9 Hvis vi har hatt menneskelige fedre som tuktet oss, og vi har hatt ærefrykt for dem, skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far og få leve? 10 For de andre tuktet oss i noen få dager, slik de syntes det var best. Men Han tukter til vårt beste, så vi kan få del i Hans hellighet. 11 Nå er det slik at ingen tukt synes å være til glede mens den står på, men bare smertefull. Men etterpå skaper den rettferdighetens fredfulle frukt hos dem som er blitt oppdratt ved den. 12 Derfor, styrk de slappe hender og de matte knær, 13 og gjør stiene rette for føttene deres, slik at det halte ikke skal gå ut av ledd, men heller bli legt. 14 Jag etter fred med alle mennesker, og etter hellighet; uten den skal ingen se Herren. 15 Vær på vakt så ikke noen kommer bort fra Guds nåde, for at ikke noen bitterhetens rot skal vokse opp og gjøre skade, så mange blir smittet av den, 16 vær også på vakt slik at ikke noen er en horkar eller vanhellig som Esau, som solgte førstefødselsretten sin for en matrett. 17 For dere vet at han etterpå, da han ville arve velsignelsen, ble forkastet. For han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han inderlig søkte den med tårer. 18 For dere er ikke kommet til et fjell som en kan ta på og som brant med ild, til skodde og mørke og storm 19 og til basunlyd og røsten av ord, slik at de som hørte den, bad om at ordet ikke måtte bli talt mer til dem. 20 For de kunne ikke holde ut det som ble befalt: "Og om bare et dyr rører ved fjellet, skal det bli steinet eller skutt med en pil." 21 Og så skremmende var synet at Moses sa: "Jeg er forferdet og skjelver." 22 Men dere er kommet til Sions berg og til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til en talløs skare av engler, 23 til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til Gud, alles Dommer, og til de fullendte rettferdiges ånder, 24 til Jesus, Mellommannen for den nye pakt, og til renselsens blod som taler bedre enn Abels blod. 25 Se til at dere ikke avviser Ham som taler. For hvis de som avviste Ham som talte på jorden, ikke slapp unna, da er det enda større grunn til at vi ikke skal slippe unna, hvis vi vender oss bort fra Ham som taler fra himlene. 26 Hans røst rystet jorden den gang. Men nå har Han lovt og sagt: "Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også himmelen." 27 Dette: "Enda en gang" gjør det klart at de ting som blir rystet, skal bli borte fordi de er laget, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. 28 Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. Ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud med ærbødighet og gudsfrykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild. |