Esra 9 1 Da alt dette var utført, kom høvdingene til meg og sa: "Verken folket i Israel eller prestene eller levittene har skilt seg fra landenes folk, slik at de har tatt avstand fra styggedommene til kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene. 2 For de har tatt noen av deres døtre til hustruer til seg selv og sine sønner, slik at den hellige ætten blir blandet med folkene fra disse landene. Sannelig, det var høvdingene og forstanderne som først forgrep seg i denne troløse gjerningen." 3 Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget. Så satte jeg meg ned og var helt lamslått. 4 Hver den som skalv for Israels Guds ord, kom da til meg, på grunn av den troløse gjerningen de bortførte hadde gjort seg skyldige i. Jeg satt der og var lamslått helt til tiden for kveldsofferet. 5 Ved tiden for kveldsofferet stod jeg opp fra min faste, og med flerret kappe og kjortel falt jeg på mine knær og rakte hendene ut for Herren min Gud. 6 Jeg sa: "Å, min Gud, jeg er så skamfull og så vanæret at jeg ikke kan løfte mitt ansikt mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen. 7 Fra våre fedres dager og helt til denne dagen har vi stor skyld på oss, og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til landenes konger, til sverdet, til bortførelse, til å plyndres og til å rødme av skam, slik det er i dag. 8 Men nå har vi en kort stund blitt vist nåde fra Herren vår Gud. Han har latt oss få en liten rest som har sluppet unna, for å gi oss et feste på Sitt hellige sted, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss et lite mål av livskraft i vår trelldom. 9 For vi har vært slaver. Likevel forlot ikke vår Gud oss i vår trelldom. Men Han gav oss velvilje hos kongene i Persia, så Han kunne gi oss livskraft til å bygge opp vår Guds hus, til å gjenreise det fra ruinene og til å gi oss en fast mur i Juda og i Jerusalem. 10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt Dine bud, 11 dem Du har gitt befaling om ved Dine tjenere, profetene, da Du sa: "Det landet dere drar inn i for å ta i eie, er et urent land ved den urenheten som kommer fra landenes folk. Med sine styggedommer har de fylt det fra den ene enden til den andre i deres urenhet. 12 Derfor skal dere ikke gi deres døtre som hustruer til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner. Søk aldri fred eller det gode for dem, for at dere kan være sterke og spise det gode i landet, og overgi det som arvedel til deres barn til evig tid." 13 Etter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden Du vår Gud har holdt straffens stav tilbake fra våre misgjerninger og har gitt oss en slik rest av utfridde som denne, 14 skulle vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med folket som holder på med slike styggedommer? Ville Du ikke blitt så vred på oss at Du hadde gjort ende på oss, så det ikke ville blitt noen rest av utfridde igjen? 15 Å, Herre, Israels Gud, Du er rettferdig, for vi er igjen som en rest av utfridde, slik det er i dag. Se, her er vi for Ditt åsyn, i vår skyld, for ingen kan bli stående for Ditt åsyn i denne saken. |