Hesekiel 29 1 I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød slik: 2 "Menneskesønn, vend ansiktet mot Farao, Egypts konge, og profetér mot ham og mot hele Egypt. 3 Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, Jeg er imot deg, Farao, Egypts konge, det store sjøuhyret som ligger midt i sine elver. Du har sagt: "Min elv er min egen. Jeg har laget den til meg selv." 4 Men Jeg skal sette kroker i dine kjever og la fisken i dine elver klebe seg fast til dine skjell. Jeg skal dra deg opp fra dine elver, mens all fisken i dine elver kleber seg fast til dine skjell. 5 Jeg skal etterlate deg i ødemarken, deg og all fisken fra dine elver. Du skal falle på åpen mark. Ingen skal plukke deg opp eller samle deg. Jeg gir deg som mat til villdyrene på marken og fuglene under himmelen. 6 Da skal alle de som bor i Egypt, kjenne at Jeg er Herren. For de har vært en rørstav for Israels hus. 7 Da de grep tak i deg med hånden, brast du og rev i stykker hver skulder på dem. Da de støttet seg til deg, knakk du og fikk hver hofte til å skjelve. 8 Derfor sier Herren Gud: Sannelig, Jeg skal føre sverdet mot deg og utrydde både mennesker og dyr hos deg. 9 Landet Egypt skal bli forlatt, legges øde. Da skal de kjenne at Jeg er Herren, fordi han sa: "Elven er min, og jeg har laget den." 10 Sannelig, derfor står Jeg imot deg og imot dine elver, og Jeg skal legge landet Egypt fullstendig øde og forlatt, fra Migdol til Syene, helt til grensen av Kusj. 11 Ikke noe menneske skal sette sin fot hos henne. Heller ikke noe villdyr skal sette sin fot der. Hun skal være ubebodd i førti år. 12 Jeg skal gjøre landet Egypt forlatt midt iblant de øde landene. Blant byene som ligger i ruiner, skal hennes byer ligge folketomme i førti år. Jeg skal spre egypterne blant folkeslagene og strø dem ut blant landene. 13 For så sier Herren Gud: Når de førti årene er omme, skal Jeg samle egypterne fra de folkene der de var spredt. 14 Jeg skal føre de bortførte av Egypt tilbake og la dem vende tilbake til landet Patros, til det landet der de har sitt opphav. Der skal de være et kongerike med lav aktelse. 15 Det skal være det lavest aktede av kongerikene. Det skal aldri mer opphøye seg over folkeslagene, for Jeg skal la dem bli få, så de aldri skal herske over folkeslagene mer. 16 Det skal ikke lenger være noen tilflukt for Israels hus, de som minner Meg om den misgjerningen de gjør når de snur om for å følge dem. De skal kjenne at Jeg er Herren Gud." 17 I det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, skjedde det at Herrens ord kom til meg, og det lød slik: 18 "Menneskesønn, Nebukadnesar, Babylons konge, lot sin hær slite tungt mot Tyrus. Hvert hode ble skallet, og på hver skulder ble huden slitt av. Likevel fikk verken han eller hans hær lønn fra Tyrus for alt slitet han hadde ofret på henne. 19 Derfor sier Herren Gud: Sannelig, Jeg skal gi landet Egypt til Nebukadnesar, Babylons konge. Han skal føre bort hennes rikdom og ta rov og bytte fra henne. Det skal være lønn for hans hær. 20 For det slitet han har hatt mot henne, har Jeg gitt ham landet Egypt, for de gjorde det for Meg, sier Herren Gud. 21 På den dagen skal Jeg la et horn vokse opp for Israels hus, og midt iblant dem skal Jeg åpne din munn. Da skal de kjenne at Jeg er Herren." |