Ester 1 1 Det skjedde i Ahasverus' dager. Dette var den Ahasverus som hersket over hundre og tjuesju provinser fra India til Kusj. 2 I de dager da kong Ahasverus satt på tronen i kongeriket sitt, den som var i borgen Susa, 3 i det tredje året av regjeringstiden sin, laget han et gjestebud for alle fyrstene og tjenerne sine, de mektige i Persia og Media, de fornemme mennene og fyrstene i provinsene. Alle var samlet hos ham. 4 I mange dager viste han da fram rikdommene i det herlige kongeriket sitt og prakten i sin kongelige glans. Det gjorde han i hundre og åtti dager i alt. 5 Da disse dagene var omme, laget kongen et gjestebud for alt folket som var til stede i borgen Susan, fra den største til den minste. Det varte i sju dager i forgården til hagen rundt kongens slott. 6 Det var hvite og fiolette tepper av fint lin festet med snorer av fint lin og purpur på sølvstenger og marmorsøyler. Sofaer av gull og sølv stod på en mosaikk-brolegning av porfyr, marmor, perlemor og edelsteiner. 7 De serverte drikke i gullbegre. Hvert beger var forskjellig fra de andre, og det var kongelig vin i overflod til bruk for kongen. 8 Det var bestemt at ingen skulle tvinges til å drikke. For kongen hadde gitt beskjed til hver eneste tjenestemann i huset sitt at han bare skulle skjenke så mye som hver gjest ville ha. 9 Dronning Vasjti laget også et gjestebud for kvinnene i kongens slott, det som tilhørte kong Ahasverus. 10 På den sjuende dagen, da kongen var lystig til sinns på grunn av vinen, befalte han Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente hos kong Ahasverus, 11 at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen. Hun skulle ha på seg sin kongelige krone og vise sin skjønnhet fram for folket og for tjenestemennene, for hun var meget vakker å se på. 12 Men dronning Vasjti nektet å lyde det ordet hun fikk fra kongen gjennom hoffmennene. Derfor ble kongen harm, ja hans vrede ble opptent i ham. 13 Da talte kongen til de vismennene som forstod seg på tidene, for dette pleide kongen å gjøre overfor alle som kjente til lov og rett. 14 De som stod ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju fyrstene i Persia og Media som hadde adgang til å komme fram for kongen, og som hadde rett til å sitte på de øverste setene i riket hans. 15 Han sa: "Hvilken lov skal gjelde for dronning Vasjti når hun ikke adlød den befalingen kong Ahasverus sendte til henne gjennom hoffmennene?" 16 Da svarte Memukan kongen og fyrstene: "Dronning Vasjti har ikke bare gjort galt overfor kongen, men også overfor alle fyrstene og hele folket overalt i alle landområdene til kong Ahasverus. 17 For dronningens oppførsel vil bli kjent blant alle kvinnene, så de kommer til å forakte sine ektemenn når de forteller dette: Kong Ahasverus befalte at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke. 18 Ja, på denne dagen vil fyrstinnene i Persia og Media si til alle kongens fyrster at de har hørt om dronningens oppførsel. På den måten vil det bare bli stor forakt og vrede. 19 Hvis kongen finner det rett, så la en kongelig befaling bli utsendt fra ham, og la det bli skrevet ned i persernes og medernes lover, så det ikke blir forandret: Vasjti skal aldri mer komme fram for kong Ahasverus' åsyn. Kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn hun er. 20 Når den befalingen kongen sender ut, blir hørt over hele riket hans - for det er stort -, vil alle hustruene ære sine ektemenn, både store og små." 21 Dette rådet syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde slik Memukan hadde sagt. 22 Så sendte han brev til alle kongens provinser, til hver provins med den skriften som ble benyttet der, og til hvert folk på det språket som de brukte, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale språket til sitt eget folk. |