Jesaja 6 1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og oppløftet, og slepet av Hans skrud fylte templet. 2 Serafer stod over Ham, hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. 3 En ropte til en annen og sa: "Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre. Hele jorden er full av Hans herlighet!" 4 Festene rystet i dørtersklene ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt med røyk. 5 Da sa jeg: "Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre." 6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glødende kullbit som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Han rørte ved min munn, og sa: "Se, denne har rørt ved dine lepper. Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet." 8 Da hørte jeg Herrens røst som sa: "Hvem skal Jeg sende, og hvem vil gå for Oss?" Da sa jeg: "Se, her er jeg. Send meg!" 9 Han sa: "Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå. Dere skal se og se, men ikke skjønne. 10 Tett til hjertet på dette folket med fett, og gjør ørene tunghørte, og klin øynene til, så de ikke ser med sine øyne, ikke hører med sine ører, og ikke forstår med sitt hjerte, så de kan vende om og bli leget." 11 Da sa jeg: "Hvor lenge, Herre?" Og Han svarte: "Til byene ligger øde og det ikke er noen som bor der, og det ikke finnes et menneske i husene, og landet ligger øde og dødt, 12 til Herren har ført menneskene langt bort, og det er blitt mange steder som er forlatt midt i landet. 13 Om det ennå er en tiendedel igjen i det, skal den vende tilbake for å fortæres. Men som et terebinte-tre eller en eik, får en stubbe blir igjen når det hogges ned. Slik skal en hellig sæd være stubben av det." |