Jesaja 22 1 Byrden mot Syne-dalen: Hva er det med deg nå, siden alle dine har gått opp på hustakene? 2 Larm fyller staden, en støyende stad, en gledesfylt stad. Dine falne er ikke falt for sverdet eller blitt drept i strid! 3 Alle dine fyrster har flyktet i lag. Uten bruk av bue er de fanget. Sammen ble de fanget, alle som ble funnet i deg, enda de har flyktet langt bort. 4 Derfor sier jeg: "Se bort fra meg, jeg må gråte bittert. Treng ikke på for å trøste meg, fordi mitt folks datter er ødelagt." 5 For Herren, hærskarenes Gud har latt det komme en dag med forskrekkelse, nedtramping og forvirring i Syne-dalen, da murene ble revet ned og det ble ropt mot fjellene. 6 Elam bærer pilekoggeret, drar fram med ryttere og hestfolk, og Kir har tatt dekket av skjoldet. 7 Det skal skje at dine vakreste daler skal fylles av vogner, og rytterne stiller seg opp ved porten. 8 Han tok bort Judas vern. På den dagen så du etter rustningen i Skoghuset. 9 Dere så revnene i Davids stad, at de er mange. Dere samlet vann i den nederste dammen. 10 Dere telte husene i Jerusalem, og for å befeste muren rev dere husene ned. 11 Dere laget en oppsamlingsdam mellom de to murene til vannet fra den gamle dammen. Men dere så ikke hen til Ham som gjorde dette, og Ham som formet den for lenge siden, så dere ikke. 12 På den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å binde om seg med sekkestrie. 13 Men se, i stedet er det glede og jubel. De slår okser i hjel og slakter sauer, de spiser kjøtt og drikker vin, og sier: "La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!" 14 Da blir dette åpenbart for mine ører av hærskarenes Herre: "Sannelig, for denne misgjerningen skal det ikke finnes noen soning for dere, ikke før dere er døde," sier Herren, hærskarenes Gud. 15 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå og tre inn til denne forvalteren, til Sjebna, som står over huset, og si: 16 Hva har du her, og hvem har du her, siden du har hogd ut en grav for deg her? Du hogger deg en grav høyt opp og huler ut et hvilested for deg selv i berget? 17 Se, Herren skal slenge deg bort med et veldig kast, du mektige mann. Han skal gripe kraftig tak i deg 18 og rulle deg hardt sammen og kaste deg som en ball inn i et stort land. Der skal du dø, og der skal dine herlige vogner bare være en skam for din herres hus. 19 Jeg skal støte deg bort fra din stilling, og fra din plass skal du rives ned. 20 På den dagen skal det skje: Jeg skal kalle Min tjener Eljakim, Hilkias sønn. 21 Jeg skal kle ham med din drakt og spenne ditt belte om ham. Din myndighet skal Jeg overgi i hans hånd. Han skal være en far for dem som bor i Jerusalem, og for Judas hus. 22 Jeg skal legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han åpner opp, og ingen lukker igjen. Han lukker igjen, og ingen åpner opp. 23 Jeg skal feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli en ærens trone for sin fars hus. 24 På ham skal de henge all herligheten fra hans fars hus, spirer og blad, alle småkarene, fra fatene til alle krukkene. 25 På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal den naglen som ble festet på det sikre stedet, bli tatt ut og hogd av og falle ned. Byrden som var på den, skal ødelegges. For Herren har talt. |