Jesaja 2 1 Dette ordet fikk Jesaja, Amos' sønn, se om Juda og Jerusalem. 2 I de siste dager skal det skje: Berget der Herrens hus står, skal være grunnfestet på toppen av fjellene. Det skal være opphøyet over høydene. Alle folkeslag skal strømme til det. 3 Mange folk skal dra av sted og si: "Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss Sine veier, og vi skal vandre på Hans stier." For fra Sion skal loven utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. 4 Han skal dømme mellom folkeslagene og skifte rett for de mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd om til vingårdskniver. Folkeslag skal ikke løfte sverd mot folkeslag, de skal ikke lenger læres opp til strid. 5 Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys! 6 For Du har forkastet Ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt av det som kommer fra Østen og tyder tegn slik som filisterne, og de har fellesskap med de fremmedes barn. 7 Deres land er fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på deres skatter. Ja, deres land er fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner. 8 Deres land er også fullt av avguder. De tilber sine egne henders verk, det deres egne fingrer har laget. 9 Mennesket må bøyes, og mannen må ydmykes. Du kan ikke tilgi dem! 10 Gå inn i klippen og gjem deg i jorden for Herrens gru og herligheten ved Hans majestet. 11 Menneskets stolte blikk skal ydmykes, menns hovmod skal bøyes, og Herren alene skal være opphøyet på den dagen. 12 For hærskarenes Herres dag skal komme over alt stolt og hovmodig, over alt som er opphøyet, og det skal bli fornedret: 13 over alle sedrene i Libanon, som er høye og opphøyet, og over alle eikene i Basan, 14 over alle de høye fjellene og over alle kneisende høyder, 15 over hvert høyt tårn og over hver befestet mur, 16 over alle Tarsis-skip og over alle lystbåter. 17 Menneskets stolthet skal bøyes, og menns hovmod skal bli ydmyket. Herren alene skal være opphøyet på den dagen, 18 men avgudene skal helt og fullt bli borte. 19 De skal gå inn i klippegrottene og inn i jordhulene, bort fra Herrens gru og herligheten ved Hans majestet, når Han reiser seg for å få jorden til å skjelve. 20 På den dagen skal mennesket kaste bort sine avguder av sølv og sine avguder av gull, som hver av dem laget seg for å tilbe, og kaste dem til muldvarper og flaggermus. 21 Så skal de selv flykte inn i klipperevner og inn i bergkløfter, bort fra Herrens gru og herligheten ved Hans majestet, når Han reiser seg for å få jorden til å skjelve. 22 Hold da opp med å stole på mennesket; det har jo bare et pust i sine nesebor. Hva er det å regne for? |