Jesaja 15 1 Send lammet til herskeren i landet, fra Sela gjennom ørkenen til Sions datters berg. 2 For som en flakkende fugl som er kastet ut av redet, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder: 3 "Gi råd, fell dom! Gjør din skygge som natt på høylys dag. Skjul de bortdrevne, avslør ikke den som flykter! 4 La Moabs bortdrevne få bo hos deg! Vær deres skjulested fra dem som ødelegger dem. For undertrykkeren har fått sin ende, ødeleggelsen skal opphøre, voldsmennene forsvinner fra landet. 5 Ved miskunnhet skal tronen bli grunnfestet. Det skal sitte En på den i sannhet, i Davids telt. Han skal dømme og søke rett og fremme rettferdighet." 6 Vi har hørt om Moabs stolthet, han er meget stolt, om hans hovmod, stolthet og vrede. Men hans skryt er bare tom tale. 7 Derfor skal Moab selv klage over Moab. Alle skal klage. Over rosinkakene i Kir-Hareset skal dere sukke, tynget av sorg. 8 For Hesjbons marker tørker bort, også vintreet i Sibma. Herrene over folkeslagene har slått ned de beste vintrærne der, de som nådde helt til Jaser og som bredte seg ut i ørkenen. Grenene på det strekker seg ut, de har nådd ut over havet. 9 Derfor gråter jeg sammen med Jaser over vintreet i Sibma. Jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon og El'ale! For det lyder krigsrop over din sommerfrukt og over din høst. |