Domarboken 16 1 Samson drog til Gasa. Der fikk han se en skjøge og gikk inn til henne. 2 Dette ble fortalt til gasittene: "Samson er kommet hit." Da omringet de stedet og lå i bakhold for ham ved byporten hele natten. De var stille hele natten og sa: "Ved morgengry skal vi drepe ham." 3 Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt stod han opp, grep tak i dørene til byporten og de to portstolpene, rykket dem opp sammen med bommen, la alt sammen på skuldrene sine og bar det opp til toppen av åsen som vender mot Hebron. 4 Etter dette skjedde det at han ble forelsket i en kvinne i Sorek-dalen. Hun hette Dalila. 5 Lederne for filisterne kom opp til henne og sa til henne: "Lokk ham og finn ut hvor den store styrken hans ligger og hvordan vi kan få makt over ham, så vi kan binde ham og tvinge ham under oss. Da skal hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv." 6 Så sa Dalila til Samson: "Jeg ber deg, fortell meg hvor den store styrken din ligger og hvordan du kan bindes så du kan undertvinges." 7 Samson sa til henne: "Hvis de binder meg med sju friske senestrenger som ennå ikke er tørket, så blir jeg svak og er som et hvilket som helst annet menneske." 8 Så kom lederne for filisterne til henne med sju nye senestrenger som ennå ikke var tørket, og hun bandt ham med dem. 9 Sammen med henne lå det noen i bakhold og ventet i rommet. Hun sa til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Men han rev av senestrengene som en tråd av stry ryker når den kjenner ilden. Derfor ble det ikke kjent hva som var hemmeligheten til styrken hans. 10 Da sa Dalila til Samson: "Se, du har holdt meg for narr og fortalt meg løgner. Jeg ber deg, fortell meg hvordan du kan bindes!" 11 Så sa han til henne: "Hvis de binder meg skikkelig fast med nye rep som aldri har vært brukt til noe annet, da blir jeg svak og er som et hvilket som helst annet menneske." 12 Derfor tok Dalila nye rep og bandt ham med dem. Så sa hun til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Og det lå noen i bakhold og ventet i rommet. Men han rev repene av armene som det var tråder. 13 Dalila sa da til Samson: "Hittil har du bare holdt meg for narr og fortalt meg løgner. Fortell meg hvordan du kan bindes!" Han sa til henne: "Hvis du vever de sju hårlokkene på hodet mitt inn i renningen på veven." 14 Da vevde hun dem stramt sammen med pluggen og sa til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Men han våknet av søvnen og drog både pluggen og renningen ut fra veven. 15 Da sa hun til ham: "Hvordan kan du si at du elsker meg når ditt hjerte ikke er med meg? Disse tre gangene har du holdt meg for narr, og du har ikke fortalt meg hvor den store styrken din ligger." 16 Etter at hun hver dag hadde trengt seg på ham med ordene sine og lagt press på ham, helt til hans sjel ble mismodig like til døden, da skjedde det. 17 Han fortalte henne alt han hadde i sitt hjerte. Han sa til henne: "Aldri har det kommet rakekniv over mitt hode, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, vil min styrke vike fra meg, og jeg blir svak og er som et hvilket som helst annet menneske." 18 Da Dalila forstod at han hadde fortalt henne alt han hadde i sitt hjerte, sendte hun bud og kalte til seg lederne for filisterne. Hun sa: "Kom opp hit enda en gang, for han har fortalt meg alt han hadde i sitt hjerte." Så kom lederne for filisterne opp til henne med pengene i hendene. 19 Så dysset hun ham i søvn på sine knær. Hun kalte til seg en mann og fikk ham til å rake av de sju hårlokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og styrken hans vek fra ham. 20 Så sa hun: "Filisterne er over deg, Samson!" Da våknet han av søvnen og sa: "Jeg skal nok gå fram som de andre gangene, og riste meg løs!" Men han forstod ikke at Herren hadde veket fra ham. 21 Så grep filisterne ham. De stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gasa. De bandt ham med lenker av bronse, og han ble satt til å male korn i fengselet. 22 Men håret på hodet hans begynte å vokse ut igjen etter at det var raket. 23 Lederne for filisterne samlet seg nå for å ofre et stort slaktoffer til sin gud Dagon, og for å glede seg. De sa:"Vår gud har overgitt Samson, vår fiende, i vår hånd!" 25 Da folket fikk se ham, lovet de sin gud. For de sa: "Vår gud har overgitt vår fiende i vår hånd, han som ødela vårt land, og han som lot det bli mange døde hos oss." 24 Mens de var lystige til sinns, skjedde det at de sa: "Send bud på Samson, så han kan underholde oss." Så sendte de bud på Samson fra fengslet, og han underholdt dem. De stilte ham opp mellom søylene. 26 Da sa Samson til gutten som holdt ham i hånden: "La meg få stå for meg selv og få kjenne på søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem." 27 Huset var fullt av menn og kvinner. Alle lederne for filisterne var der. Omkring tre tusen menn og kvinner var på taket og så på mens Samson underholdt dem. 28 Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, jeg ber Deg, husk på meg! Styrk meg, jeg ber Deg, bare denne ene gangen, å Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett slag for mine to øyne." 29 Samson rev tak i de to midterste søylene som huset hvilte på. Han lente seg mot dem, med den ene på sin høyre side og den andre på venstre. 30 Så sa Samson: "La meg dø sammen med filisterne!" Og så bøyde han seg framover av all kraft, og huset falt ned over lederne og alt folket som var i det. Slik skjedde det at de døde som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv. 31 Hans brødre og hele hans fars hus kom ned og hentet ham. De tok ham med seg tilbake og gravla ham mellom Sora og Esjta'ol, i graven til hans far Manoah. Han hadde da vært dommer i Israel i tjue år. |