Daniel 4 1 Kong Nebukadnesar, til alle folk og folkestammer med alle tungemål, og som bor over hele jorden. Må deres fred være stor! 2 Jeg har funnet det rett å kunngjøre de tegnene og underne som Den Høyeste Gud har gjort mot meg. 3 Å, hvor store Hans tegn er, og hvor mektige Hans undere er! Hans rike er et evig rike, og Hans herredømme varer fra slekt til slekt. 5 Men da så jeg en drøm som skremte meg, og de tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen og de synene som for igjennom mitt hode, gjorde meg redd. 4 Jeg, Nebukadnesar, hadde fred i mitt hus og nøt lykken i mitt slott. 6 Derfor sendte jeg ut en befaling om at alle de vise mennene i Babylon skulle føres inn til meg, så de kunne gjøre kjent for meg tydningen av drømmen. 7 Da kom spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gjøre kjent tydningen av den. 8 Men til sist kom Daniel fram for meg, hans navn er Beltsasar, etter navnet på min gud. I ham er Den Hellige Guds Ånd, og jeg fortalte drømmen for ham: 9 "Beltsasar, du overhode for spåmennene, siden jeg vet at Den Hellige Guds Ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, skal du forklare for meg de synene som jeg har sett i drømmen min, og tydningen av den. 10 Dette var synene som hadde fart gjennom mitt hode mens jeg lå i sengen: Jeg så, og se, det var et tre midt på jorden, og det var meget høyt. 11 Treet ble stort og kraftig. Det var så høyt at det nådde til himmelen, og det var synlig helt til jordens ender. 12 Løvet på det var vakkert, og det bar rikelig med frukt, så det gav mat til alle. Markens dyr fant skygge under det, fuglene under himmelen holdt til i grenene, og alt kjød fikk føde fra det. 13 Mens jeg lå i sengen, så jeg synene som for igjennom hodet mitt, og se, det var en hellig vekter. Han steg ned fra himmelen. 14 Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene på det, plukk av løvet og spre frukten av det. Dyrene under det skal flykte og fuglene rømme fra grenene. 15 Men rotstubben skal stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse, i gresset på marken. Han skal vætes med doggen fra himmelen, han skal ha sin del sammen med dyrene i gresset på jorden. 16 Hans hjerte skal forvandles fra en manns hjerte, og han skal få et dyrehjerte, og sju tider skal fare fram over ham. 17 Denne befalingen kommer fra vekternes råd, og avgjørelsen er etter de helliges ord, så de som lever skal vite at det er Den Høyeste som hersker i menneskenes rike, Han gir det til hvem Han vil, og den ringeste blant mennesker setter Han over det. 18 Det var denne drømmen jeg, kong Nebukadnesar, fikk se. Nå må du, Beltsasar, fortelle tydningen av den, siden ingen av de vise mennene i mitt kongerike er i stand til å gjøre tydningen kjent for meg. Men du er i stand til det, for Den Hellige Guds Ånd er i deg." 19 For en stund ble Daniel, som hadde navnet Beltsasar, forskrekket, og tankene hans gjorde ham redd. Da tok kongen til orde og sa: "Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen av den gjøre deg redd." Beltsasar svarte med å si: "Min herre, måtte bare denne drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen av den gjelde dine fiender! 20 Treet som du så, ble stort og kraftig. Det var så høyt at det nådde til himmelen, og det kunne sees over hele jorden. 21 Løvet på det var vakkert, og det bar rikelig med frukt, så det gav mat til alle. Markens dyr holdt til under det, fuglene under himmelen bodde i grenene. 22 Det er du selv, konge, som er blitt så stor og mektig. For din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme når til jordens ende. 23 Kongen så en hellig vekter. Han steg ned fra himmelen og sa: Hogg ned treet og ødelegg det! Men rotstubben skal stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse, i gresset på marken. Han skal vætes med doggen fra himmelen, og han skal ha sin del sammen med dyrene på marken, inntil sju tider har fart fram over ham. 24 Dette er tydningen, konge, og dette er rådslutningen fra Den Høyeste, som kommer over min herre, kongen: 25 De skal drive deg bort fra menneskene. Din bolig skal være blant dyrene på marken, de skal la deg ete gress som oksene. De skal væte deg med doggen fra himmelen. Sju tider skal fare over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og Han gir det til hvem Han vil. 26 De befalte at rotstubben til treet skulle stå igjen. Det betyr at ditt rike på ny skal oppreises for deg, etter at du erkjenner at det er Himmelen som hersker. 27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot fattige. Da skal din fred vare." 28 Alt dette kom over kong Nebukadnesar. 29 Da de tolv månedene var omme, vandret han omkring på det kongelige slottet i Babylon. 30 Kongen tok til orde og sa: "Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til en kongebolig ved min veldige makt og til ære for min herlige kongemakt?" 31 Mens ordene ennå var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen: "Kong Nebukadnesar, til deg blir dette talt: Kongeriket er tatt fra deg! 32 De skal drive deg bort fra menneskene, og du skal ha din bolig blant dyrene på marken. De skal la deg ete gress som oksene. Sju tider skal fare over deg, inntil du erkjenner at det er Den Høyeste som hersker i menneskenes kongerike, og Han gir det til hvem Han vil." 33 I samme stund ble ordet om Nebukadnesar oppfylt. Han ble drevet bort fra menneskene, og han åt gress som oksene. Kroppen hans ble vætet med doggen fra himmelen, til håret hans hadde vokst ut som ørnefjær og neglene hans som fugleklør. 34 "Da disse dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovet Den Høyeste og priste og æret Ham som lever evig. For Hans herredømme er et evig herredømme, Hans rike varer fra slekt til slekt. 35 Alle de som bor på jorden, regnes for intet. For Han gjør etter Sin vilje i himmelens hær og blant dem som bor på jorden. Ingen kan holde Hans hånd tilbake eller si til Ham: Hva har Du gjort? 36 På samme tid fikk jeg forstanden tilbake, og til ære for mitt rike fikk jeg min herlighet og prakt tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt rike, og jeg ble enda større enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens Konge. Alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans veier er rette. De som vandrer i hovmod, har Han makt til å styrte ned. |