Apostlagärningarna 15 1 Det var noen menn fra Judea som kom ned og lærte brødrene slik: "Hvis dere ikke blir omskåret etter skikken fra Moses, kan dere ikke bli frelst." 2 Paulus og Barnabas fikk derfor ikke lite strid og ordskifte med dem. Da bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, og legge dette stridsspørsmålet fram for dem. 3 Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, drog de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse. Og med dette budskapet skapte de stor glede hos alle brødrene. 4 Og da de var kommet til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste. Og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem. 5 Men noen fra fariseernes parti, som hadde kommet til tro, stod fram og sa: "Det er nødvendig at de blir omskåret, og de må pålegges å holde Moseloven." 6 Nå kom apostlene og de eldste sammen for å vurdere denne saken. 7 Og etter at det hadde vært sterke meningsytringer, stod Peter fram og sa til dem: "Menn og brødre, dere vet at for mange dager siden gjorde Gud det valg blant oss at det var ved min munn hedningene skulle høre evangeliets ord og komme til tro. 8 Og Gud som kjenner hjertet, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som Han gjorde med oss. 9 Og Han satte ikke noe skille mellom oss og dem, men renset også deres hjerter ved troen. 10 Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære? 11 Men vi tror at ved Herren Jesu Kristi nåde skal vi alle bli frelst på samme måte som de." 12 Da tidde hele mengden og lyttet til Barnabas og Paulus. De fortalte om hvor mange tegn og under Gud hadde virket ved dem blant hedningene. 13 Og etter at de hadde tidd stille, tok Jakob til orde og sa: "Menn og brødre, hør på meg! 14 Simon har forklart hvordan Gud fra først av gjestet hedningefolkene for å ta ut fra dem et folk for Sitt navn. 15 Og profetenes ord stemmer overens med dette, slik det er skrevet: 16 Etter dette vil Jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil bygge opp igjen ruinene av den, og Jeg vil gjenreise den, 17 slik at resten av menneskene skal søke Herren, ja, til og med alle hedningefolk som er kalt ved Mitt navn, sier Herren, som gjør alt dette. 18 Fra evighet av er alle Hans gjerninger kjent for Gud. 19 Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningefolkene som vender seg til Gud, 20 men vi skriver til dem at de skal avstå fra alt det som er gjort urent ved avguder, og fra hor, fra det som er kvalt og fra blod. 21 For fra de eldste slekters tid har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, idet han blir opplest i synagogene hver sabbat." 22 Da ble det enighet mellom apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen utvalgte menn fra sin egen krets til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas, nemlig Judas, som også ble kalt Barsabas, og Silas. Begge var ledende menn blant brødrene. 23 De skrev dette brevet ved deres hånd: "Apostlene, de eldste og brødrene, til brødrene som er av hedningefolk i Antiokia, Syria og Kilikia: Vær hilset! 24 Ettersom vi har hørt at noen som drog ut fra oss har forvirret dere med ord, gjort deres sjeler urolige og sagt: "Dere må bli omskåret og holde loven" - enda vi ikke har gitt dem noe slikt bud -, 25 så fant vi det rett, idet vi var helt enige i denne sak, å sende til dere noen utvalgte menn sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus, 26 menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navn. 27 Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig vil kunngjøre dere det samme. 28 For Den Hellige Ånd og vi fant det rett ikke å legge på dere noen større byrde enn det som er nødvendig: 29 At dere avstår fra avgudsoffer og fra blod, fra det som er kvalt og fra hor. Hvis dere holder dere borte fra dette, skal det gå dere godt. Lev vel!" 30 De som da ble sendt av sted, kom så til Antiokia. Og da de hadde samlet hele mengden, overleverte de brevet. 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen i det. 32 Judas og Silas, som også selv var profeter, formante og styrket brødrene med mange ord. 33 Og etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med hilsener fra brødrene til apostlene. 34 Men Silas fant det rett å bli igjen der. 35 Paulus og Barnabas ble også igjen i Antiokia, og sammen med mange andre underviste de og forkynte Herrens ord. 36 Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: "La oss nå dra tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det." 37 Barnabas var fast bestemt på at de skulle ta med seg Johannes med tilnavnet Markus. 38 Men Paulus var bestemt på at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia, og som ikke hadde fulgt dem i arbeidet. 39 Da ble striden så skarp at de skilte lag med hverandre. Og Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros. 40 Men Paulus valgte Silas og drog av sted, etter at han av brødrene var blitt overgitt til Guds nåde. 41 Han drog gjennom Syria og Kilikia, og styrket menighetene. |