Apostlagärningarna 14 1 I Ikonium gikk de sammen til jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde av både jøder og grekere kom til tro. 2 Men de vantro jødene hisset opp hedningene og forgiftet deres sinn mot brødrene. 3 Derfor ble de der en lang tid, og de talte frimodig i Herren, som vitnet om Sin nådes ord og lot tegn og under skje ved hendene deres. 4 Men folkemengden i byen ble splittet. En del var på jødenes side, og en del holdt med apostlene. 5 Det ble lagt opp til et voldsomt angrep både fra hedninger og jøder sammen med lederne deres for å få dem mishandlet og steinet. 6 Men de flyktet da de ble klar over dette. De drog til Lystra og Derbe, til byer i Lykaonia og til området omkring. 7 Og de forkynte evangeliet der. 8 Og i Lystra var det en mann som satt der uten styrke i føttene sine. Han hadde vært vanfør fra mors liv av og hadde aldri kunnet gå. 9 Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet. 10 Så sa han med høy røst: "Reis deg opp og stå på føttene dine!" Og han hoppet opp og gikk omkring. 11 Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de røsten og sa på det lykaoniske språk: "Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!" 12 Og Barnabas kalte de Zevs, og Paulus kalte de Hermes, for han førte ordet. 13 Presten i Zevs-templet, som lå foran byen deres, kom med okser og blomsterkranser til portene. Han ville ofre sammen med folkemengden. 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de klærne sine, sprang inn i folkemengden og ropte ut: 15 "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker av samme vesen som dere, og vi forkynner dere budskapet om å vende dere bort fra disse nytteløse ting til den levende Gud, Han som har gjort himmelen, jorden, havet og alt som er i dem. 16 Det var Han som i tidligere slekter tillot alle hedningefolk å gå sine egne veier. 17 Likevel holdt Han ikke tilbake vitnesbyrd om Seg Selv, for Han gjorde godt, Han gav oss føde og fylte hjertene våre med glede." 18 Og ved å si dette klarte de så vidt å hindre folkemengden i å ofre til dem. 19 Da kom det også noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium. Og etter å ha overtalt folkemengden, fikk de steinet Paulus og dratt ham ut av byen, da de antok at han var død. 20 Men da disiplene samlet seg rundt ham, stod han opp og gikk inn i byen. Og neste dag drog han sammen med Barnabas til Derbe. 21 Og etter at de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. 22 De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å fortsette i troen og sa: "Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler." 23 Etter at de hadde utpekt eldste i hver menighet og bedt og fastet, overgav de dem til Herren, Ham som de var kommet til tro på. 24 Og etter at de hadde reist gjennom Pisidia, kom de til Pamfylia. 25 Da de nå hadde forkynt ordet i Perge, drog de ned til Attalia. 26 Derfra seilte de til Antiokia, der de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nå hadde fullført. 27 Da de var kommet dit og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort ved dem, og at Han hadde åpnet troens dør for hedningefolkene. 28 Så ble de der en lang tid sammen med disiplene. |