Femte Moseboken 5 1 Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, de lover og bud som jeg taler for deres ører i dag, så dere kan lære dem og ta dere i vare så dere holder dem. 2 Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb. 3 Ikke med våre fedre sluttet Herren denne pakten, men med oss, de som er her i dag, med alle oss som er i live. 4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere, midt ut av ilden på fjellet. 5 På den tiden stod jeg mellom Herren og dere, for å kunngjøre dere Herrens ord. For dere fryktet på grunn av ilden, og dere gikk ikke opp til fjellet. Han sa: 6 Jeg er Herren din Gud som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra trellehuset. 7 Du skal ikke ha andre guder enn Meg. 8 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. 9 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg, 10 og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud. 11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn. 12 Gi akt på hviledagen så du holder den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg. 13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at både din tjener og din tjenestekvinne kan hvile på samme måten som du. 15 For du må huske at du var en trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med mektig hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbaten. 16 Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg. 17 Du skal ikke slå i hjel. 18 Du skal ikke drive hor. 19 Du skal ikke stjele. 20 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste. 21 Du skal ikke begjære din nestes hustru. Du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til. 22 Disse ordene talte Herren med høy røst til hele forsamlingen deres, midt ut fra ilden på fjellet, fra skyen og den tette skodden. Og Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og gav dem til meg. 23 Da dere hørte røsten midt ut fra mørket, mens fjellet stod i flamme, skjedde det at dere kom fram til meg, alle overhodene for stammene deres og deres eldste. 24 Dere sa: "Sannelig, Herren vår Gud har vist oss Sin herlighet og storhet, og vi har hørt Hans røst midt ut fra ilden. På denne dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det får leve. 25 Hvorfor skal vi da likevel dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører lenger på Herren vår Guds røst, vil vi dø. 26 For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale midt ut fra ilden, slik vi har hørt det, og fått leve? 27 Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud sier, og fortell oss alt det Herren vår Gud taler til deg, så vil vi høre og gjøre etter det." 28 Herren hørte røsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: "Jeg har hørt røsten av dette folkets ord, de ord de har talt til deg. De har talt rett i alt det de har sagt. 29 Må da bare hjertene deres være slik i dem at de vil rette seg mot å frykte Meg og alltid holde alle Mine bud, så det kan gå dem vel sammen med deres barn til evig tid. 30 Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres! 31 Men du skal stå her hos Meg, og til deg skal Jeg tale hele budet, lovene og dommene som du skal lære dem, for at de skal holde dem i det landet Jeg gir dem til eiendom." 32 Derfor skal dere ta dere i vare så dere holder det Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke vike av verken til høyre eller til venstre. 33 Dere skal bare vandre på hele den veien som Herren deres Gud har befalt dere, for at dere kan få leve, så det skal gå dere vel, og deres dager kan bli mange i det landet dere skal ta i eie. |