Andra Samuelsboken 13 1 Senere skjedde dette: Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne. 2 Amnon var så fortvilet for sin søster Tamars skyld at han ble syk. For hun var jomfru, og det var usømmelig i Amnons øyne å gjøre noe med henne. 3 Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, som var sønn av Sjima, Davids bror. Jonadab var en meget utspekulert mann. 4 Han sa til ham: "Du som er kongens sønn, hvorfor blir du bare tynnere for hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Da sa Amnon til ham: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster." 5 Så sa Jonadab til ham: "Legg deg i sengen og lat som du er syk! Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat. Hun må lage i stand maten mens jeg ser på, så jeg kan se den og spise den fra hånden hennes." 6 Så la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage et par kaker til meg mens jeg ser på, så jeg kan spise dem rett fra hånden hennes." 7 David sendte bud hjem til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus, og lag i stand mat til ham!" 8 Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs. Så tok hun mel og knadde det, laget kaker mens han så på, og stekte kakene. 9 Hun tok pannen og la dem fram for ham, men han ville ikke spise. Så sa Amnon: "Få alle til å gå ut fra meg!" Så gikk alle ut fra ham. 10 Deretter sa Amnon til Tamar: "Ta maten med inn på soverommet, så jeg kan spise fra hånden din." Tamar tok kakene hun hadde laget, og bar dem inn på soverommet til sin bror Amnon. 11 Da hun hadde kommet inn til ham med dem, så han kunne spise, grep han tak i henne og sa til henne: "Kom, ligg med meg, min søster!" 12 Men hun svarte ham: "Nei, min bror, krenk meg ikke, for noe slikt skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke en slik dårskap! 13 Og jeg, hvor skulle jeg gå med min skam? Og hva med deg? Du ville bli regnet blant dårene i Israel. Jeg ber deg, snakk med kongen! For han vil ikke hindre deg å få meg." 14 Men han ville ikke høre på det hun sa. Siden han var sterkere enn henne, krenket han henne og lå med henne. 15 Deretter fikk Amnon et voldsomt hat til henne, så det hat han hatet henne med, var større enn kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: "Stå opp og gå din vei!" 16 Da sa hun til ham: "Å, nei, å sende meg bort fra deg ville være en større ondskap enn det andre du har gjort mot meg." Men han ville ikke høre på henne. 17 Så kalte han til seg den tjeneren som oppvartet ham, og sa: "Få nå denne kvinnen bort fra meg! Kast henne ut, og steng døren etter henne!" 18 Hun hadde på seg en fargerik kjortel, for de av kongens døtre som var jomfruer, gikk med en slik klesdrakt. Tjeneren hans kastet henne ut og stengte døren etter henne. 19 Deretter tok Tamar aske på hodet og flerret den fargerike kjortelen som hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk sin vei mens hun gråt bittert. 20 Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært sammen med deg? Vær nå bare stille, min søster! Han er din bror. La ikke dette bekymre ditt hjerte." Deretter ble Tamar i sin bror Absaloms hus i sin ensomhet. 21 Men da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred. 22 Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon. For Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar. 23 Etter to fulle år skjedde det at Absalom hadde saueklippere i Ba'al-Hasor, som ligger nær Efraim. Så innbød Absalom alle kongens sønner. 24 Deretter kom Absalom inn til kongen og sa: "Legg merke til at din tjener har saueklippere. Jeg ber om at kongen og tjenerne hans må gå dit med din tjener." 25 Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, vi vil ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg." Da nødde han ham sterkt, men han ville ikke gå, og han velsignet ham. 24 Da sa Absalom: "Hvis ikke, så la da min bror Amnon gå med oss." Kongen sa til ham: "Hvorfor skulle han gå med deg?" 27 Men Absalom nødde ham igjen. Så lot han Amnon og alle sønnene til kongen gå med ham. 28 Absalom hadde befalt tjenerne sine og sagt: "Følg med når Amnon blir lystig til sinns av vinen. Når jeg sier til dere: Slå ned Amnon, skal dere drepe ham. Frykt ikke! Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!" 29 Så gjorde Absaloms tjenere med Amnon slik Absalom hadde befalt. Deretter brøt alle sønnene til kongen opp, og hver av dem satte seg på muldyret sitt og flyktet. 30 Mens de var på veien, skjedde det at nyheten nådde David, og det ble sagt: "Absalom har drept alle sønnene til kongen, og ikke én av dem er igjen." 31 Da stod kongen opp, flerret klærne sine og kastet seg til jorden. Alle tjenerne hans stod sammen med ham med flerrede klær. 32 Da svarte Jonadab, som var sønn av Sjima, Davids bror, og sa: "Min herre må ikke tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, for det er bare Amnon som er død. For etter Absaloms befaling har dette vært besluttet helt fra den dagen han krenket hans søster Tamar. 33 Min herre kongen må ikke la denne meldingen tynge sitt hjerte og tro at alle kongens sønner er døde. For det er bare Amnon som er død." 34 Så flyktet Absalom. Den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, der var det mange folk som kom ned skråningen bak ham. 35 Jonadab sa til kongen: "Se, det er kongens sønner som kommer. Som din tjener sa, slik er det." 36 Og slik var det. Med det samme han var ferdig med å tale, kom virkelig sønnene til kongen. De hevet røsten og gråt. Også kongen og alle tjenerne hans gråt meget bittert. 37 Men Absalom flyktet og drog til Talmai, Ammihurs sønn, Gesjurs konge. David sørget over sin sønn hver dag. 38 Slik flyktet Absalom og drog til Gesjur, og der var han i tre år. 39 Kong David lengtet etter å dra til Absalom. For han var blitt trøstet etter savnet av Amnon, for nå var han død. |