Första Samuelsboken 22 1 Derfor reiste David derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre det, drog de ned dit til ham. 2 Alle som var i nød, alle som hadde gjeld og alle som var bitre i sjelen, samlet seg rundt ham. Slik ble han fører for dem. Det var omkring fire hundre menn sammen med ham. 3 Så drog David derfra til Mispe i Moab. Han sa til kongen i Moab: "La min far og mor komme hit og bli hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg." 4 Så førte han dem fram for kongen av Moab, og de bodde hos ham hele tiden David var i festningen. 5 Profeten Gad sa til David: "Bli ikke igjen i festningen! Dra din vei herfra og reis til Juda-landet!" Så reiste David og drog inn i Haret-skogen. 6 Saul var i Gibea under et tamarisk-tre i Rama. Han hadde spydet med seg i hånden, og hadde med alle tjenerne sine stående rundt seg. Da Saul hørte at David og mennene som var sammen med ham, var blitt gjenkjent, 7 sa Saul til tjenerne sine som stod rundt ham: "Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi jordeiendommer og vingårder til hver av dere, og gjøre dere alle til førere for tusen og førere for hundre? 8 Dere har alle sammensverget dere mot meg, og det er ingen som har fortalt meg at min sønn har sluttet en pakt med Isais sønn. Det er ikke én av dere som har omsorg for meg, så han forteller meg at min sønn har satt min tjener opp mot meg, så han ligger i bakhold for meg, slik det er blitt kjent i dag." 9 Edomitten Doeg, som var satt over Sauls tjenere, svarte og sa: "Jeg så at Isais sønn drog til Nob, til Akimelek, Akitubs sønn. 10 Han spurte Herren om råd for ham, gav ham forsyninger og gav ham sverdet til filisteren Goliat." 11 Da sendte kongen bud på presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, som var prestene i Nob. Alle sammen kom til kongen. 12 Saul sa: "Hør nå, Akitubs sønn!" Han svarte: "Her er jeg, min herre." 13 Da sa Saul til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og sverd, og har spurt Gud om råd for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og ligge i bakhold for meg, slik det er blitt kjent i dag?" 14 Da svarte Akimelek kongen og sa: "Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, han som er kongens svigersønn, som får råd direkte fra deg og som er æresgjest i ditt hus? 15 Var det i dag jeg begynte å spørre Herren om råd for ham? Må det være langt fra meg å gjøre noe slikt! Kongen må ikke la verken sin tjener eller noen i min fars hus bli tillagt noe av dette. For din tjener visste ingenting, verken lite eller mye." 16 Men kongen sa: "Du skal sannelig dø, Akimelek, både du og hele din fars hus!" 17 Så sa kongen til vaktene som stod rundt ham: "Snu dere og drep Herrens prester, fordi de har også gjort felles sak med David, og fordi de visste når han flyktet og ikke sa noe om det til meg." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å hogge ned Herrens prester. 18 Kongen sa til Doeg: "Du kan snu deg og drepe prestene!" Så snudde edomitten Doeg seg og hogg prestene ned. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efod av lin. 19 Også Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både mann og kvinne, barn og diebarn, både okse, esel og sau hogg han ned med sverdets egg. 20 Abjatar var navnet på en av sønnene til Akimelek, Akitubs sønn. Han kom seg unna og flyktet etter David. 21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester. 22 Da sa David til Abjatar: "Den dagen edomitten Doeg var der, forstod jeg at han uten tvil ville fortelle det til Saul. Jeg bærer skylden for hver eneste sjel i din fars hus. 23 Bli hos meg! Frykt ikke! For den som står meg etter livet, er også ute etter ditt liv. Men hos meg har du trygt vern." |