Första Samuelsboken 10 1 Så tok Samuel en oljekrukke og helte over hodet hans. Han kysset ham og sa: "Er det ikke slik at Herren har salvet deg til fyrste for Sin arv? 2 Når du har reist fra meg i dag, skal du treffe to menn ved Rakels grav i Benjamins landområde i Selsak. De vil si til deg: Eslene som du drog ut for å se etter, er funnet. Din far har sluttet å bekymre seg for eslene. Men han er bekymret for dere og sier: Hva kan jeg gjøre for min sønn? 3 Så skal du gå videre derfra og komme til terebinte-treet i Tabor. Der skal du møte tre menn som er på vei opp til Gud i Betel. Den ene bærer tre kje, en annen bærer tre brød, og en annen bærer en skinnsekk med vin. 4 De skal hilse deg med fred og gi deg to brød, og dem skal du ta imot fra dem. 5 Etter det kommer du til Guds Gibea, der filisterne har en hæravdeling. Når du har kommet dit til byen, skal det skje: Du skal møte en flokk profeter som kommer ned fra høyden med en harpe, en tamburin, en fløyte og en lyre foran seg. Og de skal profetere. 6 Da skal Herrens Ånd komme mektig over deg, og du skal profetere sammen med dem. Da skal du bli forandret og bli et annet menneske. 7 Det skal være slik når disse tegnene kommer til deg, at du skal gjøre det som ligger deg for hånden. For Gud er med deg. 8 Du skal dra i forveien for meg ned til Gilgal. Og se, jeg skal komme ned til deg for å ofre brennoffer og fredsoffer. I sju dager skal du vente, til jeg kommer til deg og gjør kjent for deg hva du skal gjøre." 9 Da han hadde vendt ryggen til for å gå fra Samuel, skjedde det: Gud forandret ham og gav ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse samme dag. 10 Da de kom opp dit til Gibea, se, da var det en flokk profeter som kom for å møte ham. Da kom Guds Ånd mektig over ham, og han profeterte midt iblant dem. 11 Da alle som kjente ham fra før, så at han virkelig profeterte midt iblant profetene, skjedde det at folket sa til hverandre: "Hva er dette som har kommet over Kisjs sønn? Er også Saul blant profetene?" 12 En mann derfra svarte og sa: "Men hvem er deres far?" Derfor ble dette til et ordspråk: "Er også Saul blant profetene?" 13 Da han hadde avsluttet å tale profetisk, gikk han opp til høyden. 14 Så sa Sauls farbror til ham og tjeneren hans: "Hvor drog dere?" Da sa han: "Vi drog ut for å se etter eslene. Da vi ikke kunne finne dem noe sted, drog vi til Samuel." 15 Sauls farbror sa: "Jeg ber deg, fortell meg hva Samuel sa til dere." 16 Da sa Saul til sin farbror: "Han sa rett ut at eslene var funnet." Men han fortalte ham ikke hva Samuel hadde sagt om det som gjaldt kongedømmet. 17 Så kalte Samuel folket sammen til Herren i Mispa. 18 Han sa til Israels barn: "Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt, og fridde dere ut av egypternes grep, og ut av grepet til alle kongerikene som undertrykte dere. 19 Men i dag har dere forkastet deres Gud, Han som Selv reddet dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere har sagt til Ham: Nei, sett en konge over oss! Derfor skal dere nå stille dere fram for Herrens åsyn, stamme for stamme og ætt for ætt." 20 Da Samuel hadde fått alle Israels stammer til å komme fram, ble Benjamins stamme utvalgt ved loddkasting. 21 Da han hadde fått Benjamins stamme til å komme fram, slekt for slekt, ble slekten til Matri utvalgt ved loddkasting. Og Saul, Kisjs sønn, ble så utvalgt ved loddkasting. Men da de lette etter ham, kunne de ikke finne ham. 22 Derfor spurte de Herren igjen: "Har ikke mannen kommet hit ennå?" Og Herren svarte: "Se, der er han, gjemt blant utstyret." 23 Så sprang de av sted og hentet ham derfra. Da han stod der blant folket, raget skuldrene hans høyere enn noen andre i folket. 24 Samuel sa til hele folket: "Ser dere ham som Herren har utvalgt, og at det er ingen som ham blant hele folket?" Så jublet hele folket og sa: "Leve kongen!" 25 Deretter forklarte Samuel folket om den kongelige lov og rett. Han skrev den ned i en bok og la den fram for Herrens åsyn. Så sendte Samuel hele folket av sted, hver mann til sitt hus. 26 Saul drog også hjem til Gibea. Noen modige menn drog med ham, dem Gud hadde rørt ved hjertet. 27 Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen redde oss?" Derfor foraktet de ham og gav ham ingen gaver. Men han bare tidde. |